Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Vensmoen – et virkelig hjem for mentalt svekkede barn.13.11.1968

Vensmoen – et virkelig hjem for mentalt svekkede barn

Det tidligere sanatorium får status som sentralhjem for åndssvake i Nordland

Fakta

Datering:
1968-09-13
Perioder:
Før HVPU-reformen

Adresseavisen

        Vensmoen sanatorium står det ennå på de gedigne portstolpene ved avkjørselen fra E 6 øverst i Saltdal til pleiehjemsområdet. Den 3. oktober blir det to år siden de siste sanatorie-pasienter forlot Vensmoen, og den 10. i samme måned åpnet institusjonen dørene for en annen kategori pleietrengende. Vensmoen ble fra da av hjem åndssvake, eller Vensmoen Helseinstitusjon som bestyrer Vilhelm Nome håper det vil komme til å stå på portstolpene når det tidligere navnet fjernes.
        I mer enn 50 år har Vensmoen stått i folkehelsen tjeneste. For voksne nordlendinger er Vensmoen et begrep. I en tid da tuberkulosen var den store folkesykdommen, var Vensmoen håpets hjem for de mange som ble rammet av sykdommen. Vensmoen vant respekt og anseelse for sin kamp mot tuberkulosen. En landsomfattende innsats, medisinske fremskritt og nye behandlingsmetoder har seiret over tuberkulosen som folkesykdom og det ene sanatorium etter det andre er nedlagt. For to år siden kom turen til Vensmoen, og de siste pasientene ble overført til Sentralsykehuset i Bodø. 

                       TILLITSFULL ATMOSFÆRE
        En atmosfære av tillit, trygghet og glede møter en besøkende på Vensmoen i dag. Stedet er blitt et virkelig hjem for 116 intelligenssvekkede, som under kyndig og forståelsesfull pleie her får anledning til å utfolde de aktivitetsmuligheter den enkelte har. Vensmoen er fremdeles en valplass, men nå gjelder kampen mental helsepleie. Og det mest iøyenfallende trekk i pleien et trivsel. Selve stedets beliggenhet, en eiendom på 370 mål lun og vakker furumo, gir en naturlig trivselsramme om stedet. Hovedbygningen ligger vel plassert i terrenget, og den bærer preg av de arkitektoniske krav som var på høyde i sin tid. I dag har man neppe råd til å bygge så dyrt. Eiendommen ble innkjøpt av Staten før første verdenskrig og hovedbygningen var ferdig i 1917. Driften bekostes av stat og fylke, men ledelsen er i privat regi, og som er foreløpig ordning har Sosialdepartementet tillagt styret for Trastad Gård i Troms oppsynet med Vensmoen. Styret består av to representanter fra fra henholdsvis Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland, samt en representant oppnevnt av departementet.
        Utviklingen går imidlertid mot at Vensmoen får status som sentralhjem for åndssvake i Nordland fylke, en utvikling i takt med desentraliseringen i forbindelse med den nye sykehusloven. Nordland fylke har en større befolkning enn Troms og Finnmark tilasammen, og Vensmoen kan på langt nær underbringe de som har institusjonsbehov. I dag er 123 fra fylket i pleie sør i landet, et forhold bestyrer Nome kaller deportasjon. Han håper man i fremtiden kan unngå at de pårørende er nødt til å sende sin ehjelpeløse og pleietrengende barn så langt fra seg at de ikke kan få besøk av sine. Vensmoen har i så måte innfridd et ønske, pårørende får besøke sina barn, og pasienter som er i stand til det får reise hjem på ferier.

                       RASK UTVIKLING
        Preget av sanatorium er borte på Vensmoen. Et har krevd ganske store interiørmessige forandringer, og også kurhallene på begge sider av den 178 meter lange hovedbygningen er fjernet. Bygningene er meget godt vedlikeholdt, og det store parkanlegget rundt holdt i hevd av kyndige fagfolk. I forrige uke begynte utgravningene til 1. byggetrinn av en paviljong for arbeidsterapi, den blir på 675 kvadratmeter, neste byggetrinn blir noe større og paviljongen får en samlet grunnflate på 1400 kvm.
        En prektig gave fra Nordland krets av Norske Kvinners Sanitetsforening kan også tas i bruk snart. Det er en lekestue på 10 x 3,5 meter som blir ført opp og innredet som en enebolig i miniatyr, med innlagt elektrisitet, kloakk osv. Rundt lekestuen vil det bli lagt et lite tun med beplantninger. De tidligere krokettbanene i parkanlegget er nå blitt lekeplass, med hytter, rutsjebane og havestoler.

                        FERDIG SKOLEOPPLEGG
        Skoleopplegget for pasientene på Vensmoen ligger klart. Hjemmet har engasjert skolepsykolog Hans Chr. Rasmussen som har foretatt testing av alle pasienter under 25 år. Han har nedlagt et stort systematisk arbeide, og på grunnlag av det er behovet for lærerkrefter skissert opp. Det er Saltdal kommune som har ansvaret for skolen, og timeplanen er godkjent av skoledirektøren og ekspedert til departementet. Så snart klarsignalet kommer, vil lærerstillingene bli lyst ledig. I første omgang vil det være behov for skolestyrer og fem pedagoger. Skoleopplegget tar sikte på å dekke alle utviklingstrinn, fra modningsgrupper til de mer undervisningsmotiverte. Undervisningen vil bli gitt i det tidligere barnesanatoriet. Omtrent halvparten av belegget på Vensmoen er under 25 år, og skolen er et ledd i institusjonens målsetting om å imøtekomme de eksisterende muligheter for at den enkelte skal få utfolde seg så langt evnene rekker. 

                      OBSERVASJONSAVDELING I BODØ
        En av de mest påtrengende oppgaver i utbyggingen av åndssvakeomsorgen i Nord-Norge er en observasjonsavdeling ved det nye sentralsykehuset i Bodø, sier bestyrer Nome. Nord-Norge har ingen slik avdeling i dag. Man tar sikte på å undersøke og teste barn som er hemmet eller skadet intelligensmessig før plassering. Ved Sentralsykehuset vil man kunne gjøre bruk av alle spesialister som er der, og hvis observasjonsavdelingen også kunne få et pedagogisk islett, ville den enkelte klient hjelpes til en betryggende plassering i omsorgen for den videre utvikling under vern og pleie.

                         LÆRDOM – FOR BETJENINGEN
        Omstillingen fra sanatorium til åndssvakehjem var stor – ikke minst for betjeningen, mange har vært ansatt ved institusjonen i flere år. Alle vi snakket med innrømmet at de var noe skeptiske i begynnelsen med hensyn til skifte av klientell, men nå er det bare en mening om den saken. Oversøster Inger-Johanne Høiskar sa det slik: - Vi kunne ikke ønske oss bedre pasienter, og vi har alle meget å lære av dem om takknemlighet, glede over lit og evnen til å glede seg sammen med andre.
        Det er ingen lukkede dører eller forbud på Vensmoen. Alle får ferdes fritt ute og inne, og tanter og onkler er med de som ikke kan ferdes ute alene. Men de som er fysisk sterke nok får streife rundt på eiendommen uten restriksjoner, Hjemmet i Saltdal er et fritt og godt hjem for alle. Mellom institusjonen, kommunen og bygdefolket er det den aller beste forståelse. Med henblikk på institusjonens behov for stabil betjening arbeider kommunen med å legge ut et byggefelt nær eiendommen, for at betjeningen kan få bo i nærheten.
        Også på andre områder er kommunen lydhør for ønsker fra Vensmoen. Bygdefolket på sin side er svært interessert og positivt innstillet overfor det som skjer på Vensmoen, det mangler heller ikke på gaver og håndsrekninger. En stor begivenhet er det når sangerlaget på Røkland besøker hjemmet. Det er nesten like gjevt som når presten, hver tredje søndag etter vanlig gudstjeneste, komer på besøk og holder en egen gudstjeneste for Vensmoen-barna. Ellers samles barna til andakt hver morgen i den store og vakre møtesalen. Der er det også kinoforestillinger en gang i blant. Institusjonen har et eget smalfilmapparat og av og til kommer også Bygdekinoen på besøk. 
                                                                                

                                                                                                 Mj.

 

 

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Bilde til Vensmoen – et virkelig hjem for mentalt svekkede barn.13.11.1968

Bilde til Vensmoen – et virkelig hjem for mentalt svekkede barn.13.11.1968

Den praktfulle hovedbygningen på Vensmoen sett fra innkjørselen. Høye furutrær og et velstelt parkanlegg omgir bygningene.

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.