Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Nærland åndssvakehjem vurdert av en psykiater, 26.08.1950

Nærland åndssvakehjem vurdert av en psykiater

Betydningen så stor at den neppe lar seg karakterisere i ord, sier overlege Andersen

Fakta

Datering:
1950-08-26
Perioder:
Før HVPU-reformen

Aftenposten

        I et opprop offentliggjort i Aftenposten i går morges anbefaler er rekke kjente kvinner og menn den landsomfattende aksjon som nu settes i gang for å skaffe penger til videre utbygging av Diakonforbundets hjem for åndssvake på Nærland på Jæren. Hjemmet som har vært i virksomhet et par år har i dag omkring 70 åndssvake, hvilket er i meste laget i forhold til den plass man disponerer, og det er meningen å bygge det ut til å kunne huse et belegg på 300. En av de menn som har gått sterkt inn for dette hjemmet er direktøren ved Dale sykehus i Hetland ved Stavanger, overlege H. C. Andersen. Han har vært med i planleggingsarbeidet for hjemmet siden i slutten av 1930-årene og har siden det trådte i virksomhet i 1948 vært et særdeles interessert og virksomt medlem av dets tilsynsutvalg. Vi har avlagt overlegen en visitt på Dale og bedt ham uttale seg om hvilken betydning han mener at et åndssvakehjem som det på Nærland har.
        - Betydningen er så stor at den neppe lar seg karakterisere i ord, svarer overlegen. Man må huske at Nærland åndssvakehjem tar sikte på de aller dårligst utrustede hva intelligens angår. Med denne laveste grad av åndssvakhet følger rett ofte også legemlige skavanker, invaliditet og epilepsi. Omkring 80 prosent av belegget på Nærland er komplett hjelpeløse mennesker. De må stelles som spedbarn. De kan ikke kle seg selv, de kan ikke spise selv, de kan ikke foreta seg noe som helst som har med et menneskes renslighet eller toalett å gjøre. De må ha hjelp til alt. Og mange er i den grad hjelpeløse både legemlig og mentalt at de alltid må holde sengen.
        Der ligger, for å nevne bare et eksempel, en mann, han er over 30 år gammel nu. I en liten menneskealder har han vært hjemme hos sin far og sin mor. Han er fullt utvokset – relativt stor og tung. I alle sine år har han ligget i den stilling som han lå i som foster i sin mors liv. Han er stivnet i denne stillingen og kan ikke rettes ut. Han er fullstendig apatisk, reagerer ikke på tiltale eller berøring, kan ikke snakke og formodentlig hører han heller ikke. Slike fullstendig apatiske, som ikke kan tale og iallfall tilsynelatende heller ikke høre, ligger det atskillige av på Nærland. Eller tenk på de voldsomme med mani for å ødelegge alt de kommer over og som man må regne med kan skade seg selv eller medmennesker, eller på dem som spiser sine klær, sitt sengetøy og hva som helst de finner, hvis man slipper dem av syne!
        Hva mener De, spør overlege Andersen, at en menneske som en av disse betyr i en familie? Hva betyr det av mentalt press, av sinnets påkjenning, av legemlig strev for mor og far og søsken, kanskje mest for mor? Det betyr en sum av lidelser som ingen annen den som selv har vært utsatt for ulykken kan forstå – den ulykke som det er for et hjem å ha fostret en åndssvak. Og hva betyr det for et hjem å bli befridd for byrden og vite den åndssvake i de beste og mest kyndige hender. Mange takkebrev vitner om det. Tror De at slike verdier kan måles? Nei, de kan ikke det. Derfor burde det føles som en kjær plikt for hver mor og far, for hver kvinne og mann som er blitt spart for den ubegripelige lidelsen å ha et totalt åndssvakt barn, en totalt åndssvak søster eller bror, å støtte opp under et tiltak som hjemmet på Nærland.
        Og hva skal man si om den selvoppofrende gjerning de mennesker utfører som tar seg av slike hjelpeløse åndssvake, sørger for hjem til dem, pleier dem natt og dag? Vi må beundre dem. Det kan ikke være mer enn én mening om at de bør få all den støtte vi kan gi dem, sier overlegen.
        - Det er vel dem som mener at det bør være Statens sak å sørge for de åndssvake?
        - Ja, men Staten makter det ikke, ikke i overskuelig fremtid iallfall, derfor må vi være dypt takknemlige for hvert privat tiltak som gjøres på denne linje. Man regner med at det er omkring 7-8000 åndssvake som behøver anstaltplass her i landet. Tallet er utvilsomt for lavt. Staten har hittil plass til godt og vel 400, og hjem reist og drevet av private organisasjoner noe over 300. I alt har vi omkring 730 plasser. Behovet er med andre ord skrikende. Derfor må Diakonforbundets planer om en videre utbygging av Nærland hilses med udelt glede.
        - Legetilsynet?
        - Foreløpig har bygdens distriktslege det helsemessige tilsyn med Nærland, og tannlege har faste kontordager der. Men ved en anstalt som denne kreves det først og fremst psykiatrisk sakkyndighet. Det er nu meningen å få en offentlig ansatt psykiater felles for Nærland , Opstad tvangsarbeideranstalt som også ligger på Jæren og Bakkebø hjem og skole for åndssvake barn og åndssvak ungdom ved Egersund. Men når Nærland er utbygd til en kapasitet på 300 åndssvake bør stedet få egen overlege med psykiatri som spesialitet, reservelege og assistentlege.
        - Hvor mange åndssvake av den kategori som Nærland tar sikte på mener De at vi har i landet?
        - 3 –4 tusen. Hjemmet på Nærland er nærmest et pleiehjem. De som kommer inn der må man beholde så lenge de lever, fordi de ikke er så utviklingsdyktige at de at de kan lære noe som berettiger til å slippe dem ut i samfunnet igjen. Men en viss utviklingsmulighet har jo mange av dem, slik at hvis man fikk anledning til å ta dem inn som barn ville de til en viss grad kunne sosialiseres, læres opp til gode vaner så de ble mindre brysomme å ha med å gjøre. Men her er det jo også spørsmål om plass.
        - Det har vært nevnt at oppholdet på Nærland faller dyrt?
        - Det ligger i sakens natur at forpleiningspengene på et hjem som Nærland må bli relativt høye, fordi nettopp dette belegget av hjelpeløse krever relativt stor betjening. Imidlertid har Nærland allerede som det står i dag forskjellige organer, for eksempel kjøkken og vaskeri, med en kapasitet betydelig større enn belegget i dag krever. Forpleiningen ville derfor relativt billigere hvis man kunne utnytte disse organer bedre til et større belegg. Det er dette den innsamlingen som starter nu skulle hjelpe Nærland til i første omgang.                                                                                                                                                                        B-t. 

        Vi minner om listene i Aftenpostens ekspedisjon, Akersgata 5, og i A-sentralen, Majorstuhuset for tegning av bidrag til videre utbygging av åndssvakehjemmet på Nærland.

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Bilde til Nærland åndssvakehjem vurdert av en psykiater, 26.08.1950

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.