Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

En mønsteranstalt for åndssvake barn, 17.03.1948

Nordre Grime, en mønsteranstalt for åndssvake barn

I dag huser den 22, men innen et år skal den gi plass til 60, hevder Oslo Røde Kors’ optimistiske Barnehjelpsformann, fru Tupsy Molstad.

        - Et team-work av høy klasse, sa overlege Ole B. Munch, da han på myndighetenes vegne takket Oslo Røde Kors for Nordre Grime, det nye hjemmet for åndssvake barn, som fikk sin offisielle innvielse i Søndre Land i går.

Fakta

Datering:
1948-03-17
Perioder:
Før HVPU-reformen

Aftenposten

        Og han sa mer. Han sa at Barnhjelpen her hadde vist veien vi måtte gå, når det gjaldt omsorgen for de av våre fem tusen åndssvake barn, som sto høyt over pleiestadiet, men ikke på lang nær nådde opp til skolestadiet, som var falt mellom to stoler og var havnet i det gap, hvor ingen institusjon her i landet tok hånd om dem; pleiehjemmene fordi de ikke var elendige nok, skolehjemmene fordi de ikke var flinke nok til å nå skoleplanenes ganske bestemte mål. På Nordre Grime hadde man et eneste mål i sikte: å lære hvert enkelt barn å nytte sine spesielle evner så langt de rakk, likegyldig i hvilken retning evnene gikk, å gi dem tillit til seg selv og å få dem til å trives mellom mennesker som forsto dem og i omgivelser som ville dem vel. Det er kvalitet over Nordre Grime, sa vår første fagmann på åndssvake barns behandling. Og fordi det nettopp er blitt slik vi vil at denslags hjem skal være, fordi her gjøres alt hva gjøres kan for å vekke barnas sosiale instinkter, øve deres sanser opp og trene musklene til nyttig arbeid, må det bli stående her som en appell om at standarden også fortsatt må holdes høy, og at vi i dette viktige arbeid aldri må fire på kravene til kvalitet.
        For en legmann er etter dette bare å si at trivsel og hjemmehygge preger stedet, fra hovedbygningen som ligger hvit og fornem ut mot Randsfjorden til eføyen som slynger sine myke ranker langs spisestuens lyse vegger og barneværelsene, som har folderike gardiner med applikerte blomsterknopper på. Her er lys nok og luft nok, alle teknikkens moderne innretninger fra store, fliselagte bad til kjølerom og eget frysehus som skal tas i bruk så snart varmen kommer i luften. Her er landsens stabbur, fjøs og stall og brede fruktbare jorder, hvor epletrærne vil stå i fullt flor om et par måneder eller så. Og her er praktfulle solverandaer og lange, gilde akebakker, hvor 22 små i disse dager tumler seg mellom vinterens siste snøfonner, smørblide og påskebrune, henrivende i sin umiddelbare glede over gjestene som kommer til gårds.
        Tusen ting skal de berette og tusen ting skal de vise fram. Vi presenteres for hestene som de gir hakkels hver middag og for grisemor som fikk ni silkeskinnende unger på selve juleaften – ja, hva syns vi egentlig! De synger om Norge i rødt, hvitt og blått. Og en av dem setter seg ved pianoet for å finne fram til de strenger som dirrer i hennes eget sinn: spede toner baner seg sakte og forsiktig ut i rommet, fine, følsomme og melodiøse saker, men så usikre og famlende at vi syns de trygler om spesiell beskyttelse for overhodet å bli båret fram -.
        Har så livet gitt disse barna den beskyttelse de mer enn andre har hatt behov for?
        - Å, langtfra, sier frk Ingrid Eie, Nordre Grimes sympatiske bestyrerinne: vi har fått barn her som hyttet seg, bare de er blitt snakket til, fordi de har vært vant til å bli slått. Vi har fått barn som har rømt hjemmefra hver eneste dag, og vi har fått barn som hjemme ikke har eid et hår på hodet, fordi de har lugget det av seg altsammen. Her lar de det være i fred, så snart de faller til ro.
        Hun forteller at barnas intelligenskvosient varierer mellom 30 og 60, at de best utstyrte lærer å lese og skrive, og at de andre driver med lek og praktisk arbeid. En vevstue skal settes opp og et snekkerverksted er innenfor mulighetenes grenser. Gårdsbestyreren er beundringsverdig til å ta dem med i fjøs og stall, og når sommeren kommer, skal de ut på jordet og få betaling for den nytten de gjør. Barna på Finnerud, gården de bodde på før de kom til Nordre Grime, tjente i fjor opptil 6 kroner på sommerhalvåret. Og den dag i dag sier de stolt: -Husker du da jeg fikk lønnen min i fjor – seks kroner!
        Nordre Grime har 100 mål innmark, 120 mål utmark og 500 mål skog. Den er kjøpt og betalt med 270,000 kroner, godt og vel halvparten av de pengene Oslo Røde Kors fikk av ”Hjelpestikken” i fjor. Over påske skal det bygges internatbygning til 30 større gutter, senere kommer en gårdsbestyrer- og funksjonærbolig, og så skal en gård som ligger som ligger to km borte og som fulgte med i kjøpet, innredes til arbeidsleir for gutter som etter hvert kan gå over i gårdsbruket.
        Barnehjelpens kvinner er 100 prosent optimister. Før de flyttet inn på Nordre Grime fikk de linoleum over hele huset. De fikk rør til en vannledning som fra aRndsfjorden pumper 7000 liter pr. døgn til hovedhus og uthus. Og de fikk hydranter til å overrisle markene med i tørre somrer . hvem andre får denslags i våre dager? Ut fra den goodwill og hjelpsomhet de hittill har møtt på alle hold, regner de med at Nordre Grime innen et år skal stå ferdig til å ta imot 60 barn i alt.
        Fru Tupsy Molstad, Barnehjelpens formann, roser de utallige som på en eller annen måte har gitt Nordre Grime en hjelpende hånd: Norges Røde Kors som kom med gardiner, klær til barna og 30 fullt oppredde senger, Oslo krets som kom med penger til utstyr for øvrig, og Vestre Aker krets og andre som har gitt penger til en komplett vevstue. Overalt har omkvedet vært: send oss ønskelister , så skal vi se hva vi kan gjøre. – Og ønskelistene har vært lange og er blitt fulgt til punkt og prikke, sier fru Molstad. Målet vårt er å drive Nordre Grime i den berømte Kellerske ånd: aktivitet framfor alt! Selv de laveststående skal settes i arbeid, om så arbeidet bare består i å trille en trillebår fram og tilbake. Regelmessigheten skal bringes inn i deres liv. Bestemte ting skal utføres til bestemte tider. Og anstalten skal stå åpen, her skal verken finnes låste dører eller høye murer. Pasientenes pårørende kan når som helst komme og besøke dem.
        Fru Molstad fortelle om en helt enestående innstilling hos bygdas folk, om presten som ønsket barna velkommen fra prekestolen annen juledag, og om kjøpmannen som skysset dem hjem fra juletrefesten på skolen. – De hjelper oss med alt, sier hun. Vi har ikke møtt annet enn sympati og forståelse, der er som om det følger velsignelse med selve stedet, sier hun. Før vi søkte om konsesjon på eiendommen, inviterte vi hele formannskapet til Bjerka, åndssvakehjemmet på Grorud for at de skulle få se at det var fredelige, men ubehjelpelige små som kom for å be om husly. Og da saken var oppe i formannskapet, gikk den enstemmig igjennom.
        Generalsekretær Meinich i Norges Røde Kors hyller de fire som i første rekke har æren for dette prektige hjemmet: Barnehjelpens tidligere og nuværende formenn, fruene Thea Hurum og Tupsy Moland, og arbeidsutvalgets medlemmer, fruene Maxi Willumsen og Ragnhild Schibbye. Om den siste blir det sagt at hun i 25 år har vært den drivende kraft i arbeidet for de imbesile barn, og verken landet eller Røde Kors hadde nådd de mål som er nådd i dag med ett hjem på Grorud, ett i Søndre Land og ett ved Egersund, om ikke fru Ragnhild Schibbye hadde gått inn for det med hele sin sakkunnskap og sin rike og oppofrende menneskelighet.

 

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Bilde til En mønsteranstalt for åndssvake barn, 17.03.1948

Bilde til En mønsteranstalt for åndssvake barn, 17.03.1948

"Slyngvekster, gode, enkle møbler og fargerike tekstiler setter sitt tiltalende preg på husets dagligstue."

Bilde til En mønsteranstalt for åndssvake barn, 17.03.1948

"Fru Ragnhild Schibbye som i 25 år har talt de åndssvake barns sak."

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.