Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

30 års ventetid hvis vi ikke utvider, 30.01.1952

30 års ventetid hvis vi ikke utvider

Landets første lukkede åndssvakeavdeling åpner på Nærland til høsten

Daikonforbundets anstalt har det tyngste belegg – voksne som må pleies som småbarn

Men selv de viser framgang og blir tillitsfulle.

        Den store nye avdleing ved Nærland åndssvakehjem på Jæren blir ferdig til innflytting i høst. Den vil gi plass til seksti gutter og bli landets første lukkede avdeling for åndssvake, bereknet på de mest urolige pasienter. Med denne utvidelsen vil Nærland ha plass til ca. 130 pasienter, og det er det største belegg vi kan ha med den nåværende økonomibygning. Men vi har allerede utarbeidet planer til en ny kjøkkenavdeling, for målet er jo å bygge Nærland ut med opptil 350 plasser i alt, sier forstander Ådne Steensnes i en samtale med Dagsavisa. Forstanderen besøkte Trondheim nylig som medlem for Samordningskomitéen for åndssvakesaken, og vi nytter høve til å høre litt fra det store pionerabeid som Diakonforbundet driver på Nærland.
        - Nærland åndssvakehjem var bereknet på 60 pasienter da det ble innviet i august 1948. Det var imidlertid meget rommelig, og vi har nå 79 pasienter uten at det er blitt trangt om plassen, forteller forstander Steensnes videre. Hjemmets venteliste er så lang at det kunne ta motet fra lle foreldre som søker om de kjente til den. Hvis vi ikke skulle rekne med å kunne bygge anstalten ut, ville det ta 30 – tretti – år før vi kunne ta i mot alle som søker. Noen avgang har vi jo ikke uten ved død. Nærland har et tyngre belegg enn ved noen annen åndssvakeanstalt i landet. Praktisk talt alle pasienter har en intelligenskvosient på under 35. Til sammenlikning kan vi tenke på at barna i særskolen har opptil 80 i intelligenskvosient.
        Anstalten har i dag to avdelinger, en for piker og en for gutter. Av de 40 pikene er det bare tre som kan hjelpe seg selv. Alle de andre må hjelpes og pleies omtrent som spebarn. De fleste av dem kan ikke snakke. På gutteavdelingen er forholdene omtrent de samme.
        - Nå er det jo ingen sak å stelle et lite spebarn. Men når den hjelpeløse pasienten blir 70-80 opptil 90 kilo som vi har dem, da blir det et forferdelig slit hvis den åndssvake skal være hjemme. Og det er moren som sliter, år etter år stadig mer trøstesløst. Vi har fått sett inn i så mange tragedier i hjemmene at vi mener det er en forbrytelse hvis det ikke blir gjort noe for å hjelpe sier forstanderen.

                    LIVET ER BLITT LYSERE
        - Kan det merkes noen framgang med disse pasientene?
        - Ja, det er det gledelige. En skulle jo ikke tro at en kunne vente noen utvikling ? slike lavtstående pleiepasienter. Men når det får det riktige og kyndige stell, så er det underlig å se forandringene. Mange hadde tidligere bare ligget til sengs, nå er flere av dem oppe hver dag. De fleste har aldri spist selv og aldri klædt seg selv. Endel av dem har lært det nå, skjønt knappene er riktignok vanskelig å greie. Mangelfullt stell har nok også mange hatt. De har aldri vært hos tannlege og aldri pusset tennene. På Nærland har vi fullt utstyrt tannlegekontor med behandling hver uke. Men det vanskelige er når slike pasienter blir syke. De kan jo ikke fortelle hav de feiler, så det må vi prøve å gjette oss til. Mange urolige pasienter er blitt tillitsfulle og har lært disiplin under den daglige rytmen i hjemmet. Før rev de istykker klær og gardiner, nå kan de til og med la blomstene i vinduet være i fred.

                    SKRAMLEORKESTER
                    OG SØNDAGSSKOLE
        - Er det mulig å drive med noen slags beskjeftigelse eller undervisning?
        - Ja, vi har sandkasser og andre uteleker hvor voksne fryder seg som barn, og vi har skramleorkester som er meget populært. De beste har også en arbeidsstue hvor de greier noen enkle arbeidsoppgaver og har stor glede av det. Hver søndag har vi søndagsskole, og da er det morsomt å se hvor rolige alle sitter. De har lært å være med i trosbekjennelsen og fadervår, på sitt eget vis, og de følger med i tonene når vi synger.

                    NY LUFT TRE GANGER
                    I TIMEN
        - Hvordan blir nybygget?
        - Det var opprinnelig et gammelt granittsteinhus som vi faktisk har bygget rundt og fornyet så det blir helt som nytt. Bygget er i to etasjer og ved innredningen har vi måttet ta særlig hensyn til belegget. Det er pasienter som er født åndssvake, men som er på grensen til sinnsyke og de er meget urolige. De stanger rutene ut og ødelegger hvor de kan komme til. Avdelingen får endel enerom, men ellers blir rommene skilt med et tykt glass – 18 mm – som ikke kan knuses.
        På en slik avdeling med urenslige pasienter er det meget vanskelig å holde ren luft. I disse dager blir det installert et ventilasjonssystem etter aller nyeste metoder. Såvidt vi vet blir det det første i sitt slag her i landet. Det sørger både for avtrekk og innblåsning, fjerner den urene luften og blåser inn filtrert, oppvarmet luft. Tre ganger i timen blir luften skiftet.
        - Skal den videre utbygging av Nærland også ta spesielt sikte på de dårligste pleiepasienter?
        - Når anstalten blir bygget ut etter planen er det meningen å gi plass også for andre grupper av åndssvake. Det er ikke minst av hensyn til betjeningen for det er deprimerende i lengden å bare arbeide med et slikt belegg som det vi nå har. Men det er disse åndssvake som tynger hjemmene mest, derfor har vi begynt med dem.

                    NÆRLAND OG BAKKEBØ
                    ER SENTRALANSTALT
        Diakonforbundet har finansiert hele utbyggingen ved Nærland. Den nye avdelingen som er et toetasjes murbygg og har kostet 300,000 kroner. Det er en forholdsvis lav byggesum. Med denne avdelingen er anstalten sprengt, det neste skritt må bli ny økonomibygning. Fullt utbygd skal Nærland ha fem avdelinger for piker og fire for gutter, tilsammen 320 til 350 pasienter. Nærland og Bakkebø skal tilsammen utgjøre en av landets nye sentralanstalter. Vår siste innsamling resulterte i 800,000 kroner, et vakkert bevis på hvor aktivt folk slutter opp om denne viktige sak, sier forstander Steensland til slutt.
        Nærland åndssvakehjem har nå en betjening på omlag 20, og det er den eneste anstalt i landet som har bare fullt utdannede søstre og diakoner. Funksjonærenes boligforhold blir nå vesentlig forbedret, i første omgang bygges to 2-mannsboliger med trivelige familieleiligheter. Nærland ligger nokså ensomt, og funksjonærene trenger å få hyggelige hjem hvor de kan koble av fra sitt ansvarsfulle arbeid.

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Bilde til 30 års ventetid hvis vi ikke utvider, 30.01.1952

Bilde til 30 års ventetid hvis vi ikke utvider, 30.01.1952

Nærland åndssvakehjem. I hjørnet til venstre granittsteinhuset som nå bygges om til landets første avdeling for sinnsyke åndssvake.

Bilde til 30 års ventetid hvis vi ikke utvider, 30.01.1952

Forstander Ådne Steensnes.

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.