Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Barna trives på Toftes Gave, 17.09.1953

Barna trives på Toftes Gave

Selv skramleorkesteret er ikke så gjevt som vevstolene

Fakta

Datering:
1953-09-17
Perioder:
Før HVPU-reformen

Arbeiderbladet, Oslo

        - Ikke far skal gå! Bare dere!
         Utvalget for Oslo kommunes åndssvakehjem, Toftes Gave, står ferdig til å gå etter et besøk på hjemmet, og styrer Røsegg er klar til å følge med til bryggen.
        Den lille piken er redd at han skal gå. Han pleier spille for barna hver kveld. Når de har vasket og stelt seg, kommer de ned, og så spiller han gjerne en time.
        Alle husene på Toftes Gave skinner nymalt og hvite nå. Her er ombygd og pusset opp og nyinnredet for vel 800 000 kroner etter at det ble hjem for åndssvake barn. Det barna er mest glad i trass lekestuer og barnehager og skramleorkester og all annen herlighet er den store vevstua. Der behøver ingen be dem gå inn. Det er kamp om vevstolene, og foruten de fire store en alt har, blir det skaffet minst to til nå. 45 fine håndklær har de nettopp tatt ut av veven, og det er ikke lenge før 45 til er ferdige. Ruller med filleryer ligger her også, og en masse ullskjerf, vevet på de små båndvevene. Barna er veldig stolte av arbeidet sitt, og styreren er ikke mindre stolt av at guttene er de flinkeste.
         - Det er så veldig hyggelig å ha barna her, sier styreren. De er så snille. Enestående! Og funksjonærene er også veldig kjekke å ha med å gjøre.
        Intet under at både ungene og deres foreldre er glad i styrer Røsegg og ikke kan rose ham nok. Helt naturlig kaller ungene ham for far.
        Hjemmets lege, dr. Hvidsten, sier det er forunderlig hvor god sunnhetstilstanden er her. Det har bare vært noe småtteri.
        Rådmann Cappelen mener det går som det skal gå i et godt ledet hjem for hjelpeløse barn.
        - Hva står igjen å gjøre her?
        - Nå er vi kommet dit at vi kan drive ordinært vedlikehold, bortsett fra noen småting.
        Arbeidsinspektør Marit Aarum syns det er en god begynnelse. Det er lagt ned et stort arbeid for å få det til å gli. Barna ser ut til å trives. Det er et vennlig og pent sted, men det ligger naturligvis litt langt fra Oslo.
        Skipsreder Bjørn-Hansen: Jeg vet ikke noe som kan bli bedre her i dag. Jeg er glad over å kunne si at alle foreldre, som er rammet av den store ulykke å ha åndssvake barn, etter min mening med den største trygghet sende barna sine til Toftes Gave.
         - Den eneste ulempen er avstanden fra Oslo, sier dr. Lofthus, som er hjemmets psykiatriske tilsynslege.
         - Det er praktfullt i enhver henseende. Det er ikke noen ting man kan ønske annerledes - ingen ting. Det er jo en eiendom på nesten 1300 mål, som ligger i en av de vakreste egner av landet. Og man kan komme makelig opp og ned på dagen.
        - Og ungene?
        - De trives, det er opplagt. Det ser man jo. Betjeningen er flinke til å sette barna i sving med lek og all slags praktisk beskjeftigelse, veving, strikking, tegning osv.
        - Og tilgangen?
         - Den har heldigvis gått så langsomt for seg at betjeningen har fått god tid til å lære å kjenne hvert enkelt barns eiendommeligheter og kan ta hensyn til det, før nye er kommet. Det er en veldig fordel. De får individuell behandling.
         - Hva er de fremtidige planer for åndssvakeomsorgen i Oslo? Spør jeg formannen i utvalger, dr. Alf Seweriin.
        - Å bygge den ut på grunnlag av det vi har nå. Det er i første rekke Toftes Gave, med hjemmet her for 56 gutter og jenter i alderen 8 til 15 år. Videre Stiftelsen Ragna Ringdals Daghjem for 80 barn, og med poliklinikk i Oslo, og Røde Kors’barnehjelps Grime Gård på Land, som skal bygges ut til 100 barn og ungdommer. Så vil vi bygge ut etter hvert som behovet gjør det nødvendig. Alt nå er det aktuelt å få en egen avdeling på Toftes Gave for de urolige. Det er helt påkrevd. Der er vi i den lykkelige situasjon at vi har et hus som er egnet for formålet, og som er tilstrekkelig stort. Der blir plass til om lag 24 barn. Vi arbeider med planer om innredning av en slik avdeling. Det er også stort behov for plasser for de dårlige pleiepasientene. Det gjelder særlig dem som er utsatt. I mange tilfelle bønnfaller forpleierne oss om å ta dem tilbake, men vi har ikke noe hjem å ha dem i. Der må vi i tilfelle bygge nytt. Planer er under arbeid der også.
        - Poliklinikken ved Ragna Ringdals daghjem, hvordan er det med den?
        - Støttelaget for åndssvake har stilt hele poliklinikken til disposisjon for Oslo kommune, som vil nytte den i så stor utstrekning som behovet for undersøkelse av åndssvake barn i Oslo tilsier. Dessuten har vi vært i stand til å gi overlege Munch en dag i uken for at han der kan ha konsultasjoner i forbindelse med dem som oppholder seg på Emma Hjorths hjem.
        Mødreforeningen på Toftes Gave, sier styreren, er en god støtte. Mødrene har sine møter i Oslo, og samler inn penger til hyggelige ting for barna. Bl.a. har de gitt rutsjebane. Filmapparatet er det store ønsket nå. 7. Juni kom foreningen med buss på besøk til Toftes Gave. Alle hadde bakt kaker, og mødrene og barna og vi koste oss, sier styreren. Det var en hyggelig dag.
                                                                                    R.H.

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Bilde til Barna trives på Toftes Gave, 17.09.1953

Bilde til Barna trives på Toftes Gave, 17.09.1953

Bilde til Barna trives på Toftes Gave, 17.09.1953

Bilde til Barna trives på Toftes Gave, 17.09.1953

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.