Notice: Undefined variable: PHP_SELF in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\kontroll\felles.php on line 5
Uhørte stemmer og glemte steder
Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Vennelaget ved Helgeseter

Det finnes en unik filmbit fra Helgeseter fra 1954. Her, i en sort/hvit virkelighet viser filmsnutten en bil som kommer kjørende oppover veien til det nye hovedhuset. Dette er kanskje ikke så spesielt før man får vite at inne i bilen sitter den første beboeren som denne dagen kom til Helgeseter.

Fakta

Perioder:
Etter HVPU-reformen
Før HVPU-reformen
Kategorier:
Pårørende

Deprecated: Function ereg() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\index.php on line 737
Se nettsted

Ikke lenge etter kom det flere beboere, og nå har mange av disse bodd nesten hele sitt liv her langt inne i Sædalen.

Snart var det mange barn som sprang rundt på Helgeseter, og et skolehus ble reist i 1956, der undervisningen skjedde i samarbeide med Steinerskolen i Bergen.

De unge beboerne kom direkte fra sine hjem eller fra institusjoner, og en ekstra gruppe etablerte seg snart, i full gang med å lappe sokker og reparere klær mens praten gikk livlig over kaffekoppene. Snart var denne gruppen etablert under navnet Helgeseters Mødreforening med faste månedlige møter.

Gerd Sennesvik som vokste opp i Sædalen, er i dag hjelpeverge for Ola. Hun har opp til hun nylig ble pensjonist, vært medarbeider ved Helgeseter - og hun ber meg straks om å presisere at mennene gjorde da også sine ting. De anla blomsterbed, ryddet og reparerte.

Helgeseter vokste og i 1987 var det over førti beboere her, flere foreldre og flere medarbeidere. Sammenlignet med de store og tunge institusjonene for psykisk utviklingshemmede, var Helgeseter et lite paradis i naturskjønne omgivelser.

Foreldrelaget var aktivt, mange uforglemmelige dagsturer og andre aktiviteter for beboerne ble arrangert av foreningen. I tillegg hadde laget møtevirksomhet på Helgeseter med forskjellige temaer for hvert møte.

Selv foreldre vokser til og blir eldre, og igjen ble navnet forandret. Denne gangen kalte man seg for Helgeseter Vennelag, noe som umiddelbart åpnet for at søsken, tanter og onkler – og i noen tilfeller medarbeidere ved Helgeseter kunne involvere seg.

Det var ikke Tor med hammeren som var på vei – han og hans bukkeritt var man vant med på Helgeseter gjennom mange natursterke høstkvelder. Denne gangen var det selve HVPU-reformen som var på vei. Verken æsener eller jotuner, men en enstemmig sosialkomité la et mørkt vedtak over beboere, pårørende og medarbeidere her langt inne i Sædalen.

Hovedhensikten med reformen Sosialdepartementet la frem via Stortingsmelding nr. 67 (1986-87), var å avvikle alle institusjoner innen Helsevesenet for Psykisk Utviklingshemmede (HVPU). Reformen skulle igangsettes 1. januar 1991 og skulle være gjennomført innen utgangen av 1995. På vanlig norsk betydde dette at alle psykisk utviklingshemmede som bodde i institusjoner skulle bo i egne boliger utenfor institusjoner innen 1. januar 1996. For Helgeseter betydde dette at stedet lengst inne i Sædalen ville være nedlagt innen samme dato.

I ettertid kan en undre seg på hvorfor en enstemmig sosialkomité sluttet seg til avviklingen av HVPU, Helsevesenet for Psykisk Utviklingshemmede. Da skal en huske på at dette var kun ti år etter filmen Gjøkeredet med Jack Nicholson i hovedrollen, en film som fikk fem Oscarpriser (beste film, beste kvinnelige- og mannlige hovedrolle, beste manus og beste regi). Filmen var basert på boken "One Flew Over the Cockoo's Nest" av Ken Kesey og skildrer feilbehandling og overgrep overfor mentalpasienter i et amerikansk statshospital på 1960-tallet.

I kjølvannet av Gjøkeredet kom media med utallige historier om overgrep og feilbehandling i norske institusjoner.

En kan trygt si at HVPU-reformen var grunnet på gode hensikter, og for mange var reformen positiv. Problemet er dessverre at reformpolitikk ofte blir ganske fundamentalistisk når den først får gjennomslag.

Nyansenes tid var over, alt var plutselig sort eller hvitt - og alle som bodde i institusjoner og bofellesskap skulle nå ut og inn i private boliger. I tillegg fikk HVPU-reformen ekstra sjumilsstøvler da resultatet i tillegg var økonomisk gunstig (les; besparende).

Oddmund Teigland er tidligere formann i Helgeseters venneforening, og far til Jon Tore som er hundre prosent pleietrengende og trenger assistanse til alle gjøremål. Jon Tore skulle også inn i privat bolig med hjemmehjelp noen ganger om dagen. Når en prislapp på en slik løsning ble utregnet, besinnet man seg av rent økonomiske årsaker.

Vennelaget var medlem av NFPU (Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede), og dokument 8:62 fra stortingsrepresentantene Nesvik og Alvheim slår fast at det var NFPU som var den "organisasjonen som gikk sterkest inn for at absolutt alle klienter i institusjon skulle flyttes til egen boenhet, uavhengig av klientens tilstand eller muligheter".

Oddmund forteller at daværende formann i Vennelaget anbefalte alle å melde seg ut av NFPU og inn i LUPE, Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende. LUPE ble etablert i 1990, som et klart alternativ til den politikk og holdning NFPU representerte i reformprosessen.

Dette var kampår for Vennelaget, og et stort initiativ ble lagt ned fra Vennelagets side. Mi Rieber sier at det var en lang og sterk kamp mot reformen fra Helgeseters side, men uten den holdning Vennelaget representerte – ville selve grunnlaget for å kjempe mot reformen vært borte.

I etterpåklokskapens tid har politikere og andre innrømmet store problemer med reformen, ikke minst grunnet dens totalitære grunnsyn. Vi andre kan lene oss tilbake og påpeke at historien atter har vist at totalitære løsninger ikke er ensidig gode, uansett hvor de kommer fra, eller hvor gode intensjonene enn måtte være.

Som resultat av reformen, var det også beboere fra Helgeseter som flyttet ut fra selve tunet til egne boliger med noen få beboere. I disse dager står en ny omsorgsbolig ferdig på Helgeseter, og da skal de som flyttet ut på grunn av HVPU-reformen, flytte "tilbake til start".

Oddmund husker godt når de fikk en liste fra Haukeland over steder deres sønn kunne bo. Så dro de rundt, og et av inntrykkene fra det første møte med Helgeseter var at alle kvinnelige medarbeiderne gikk i lange kjoler. Vi som kjenner litt til antroposofiske prosjekter noen år tilbake i tid, kan lett forestille oss at mange av kjolene hadde lilla nyanser.

Gerd som var oppvokst i Sædalen forteller at kvinner med lange kjoler var et vanlig syn der de vandret rundt med beboere fra Helgeseter.

Tidene har forandret seg, i dag er en stor del av medarbeiderne menn – og kvinnene går stor sett kledd som man gjør det ellers i samfunnet. Men antroposofi var ikke noe man "misjonerte", det tilhørte verdigrunnlaget – ovenfor beboere og pårørende var det resultatet som skulle gjelde.

Oddmund forteller at det under ett møte i Vennelaget var noen som kom inn på temaet antroposofi. Da var det en av foreldrene som sa: "Antroposofi, ja det trodde jeg lenge var en påleggssort".

Det er beboere og pårørende som står og skal stå i fokus på Helgeseter, men vi kan godt legge til at det er mye god mat i godt pålegg ...


Vi vil få lov å takke Oddmund og Gerd for at de har delt litt av sine opplevelser fra Helgeseter, og i en senere sammenheng vil vi gjerne fortsette med Vennelaget av i dag - og hvor man ser veien bør gå videre.


Del med dine venner

Under ser du alle tekstene som er registrert i kategorien Pårørende.

Bilde til Vennelaget ved Helgeseter

Første barnet kommer til Helgeseter: Grethe Larsen triller forventningsfullt sin dukkevogn på vei ned til Røde Hus, sammen med hennes foreldre og Kate Rieber (t.v). Røde hus fungerte som midlertidig bolig, inntil hovedhuset ble ferdig.

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.