Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Omsorgen for utviklingshemmede i Nordkapp kommune

Honningsvåg er en liten by i vest Finnmark. Pr. september 2008 er det i underkant av 3200 innbyggere i hele kommunen. Vi hører til Nordkapp kommune.

Det bor mange ulike mennesker her. Vi har også en del innbyggere som er flyttet hit fra andre deler av verden, bla. russere, thailendere, afghanere, afrikanere m.fl. Noen tror at alle i finnmark snakker samisk, men sånn er det ikke. Det er bare noen få her som snakker samisk.

Det bor 15 personer her som er diagnostisert med psykisk utviklingshemming. I tillegg er det nok noen som har en lett utviklingshemming som ikke er diagnostisert fordi de klarer seg ganske godt i hverdagen. 

Det er 5 elever i barne-/ungdomsskolen, 2 elever på videregående skole og 8 personer mellom 22 og 53 år som alle har et arbeidstilbud. 2 av disse har og et skoletilbud fra voksenopplæringa

De fleste som er i arbeid er ansatt i en bedrift som har mange ansatte med helseproblemer, mens andre jobber på ulike bedrifter.

Det er ingen institusjoner for utviklingshemmede her. Barna og ungdommene bor sammen med familien sin. De voksne bor i egne leiligheter eller eneboliger. Noen har kjøpt seg hus eller leilighet, mens andre leier. Alle får den hjelpen de trenger for å klare seg i hverdagen.

Ulike kommunale tjenester 
*  Miljøarbeider. Til de som trenger hjelp til å lage mat, handle, betale regninger, vaske klær og lignende. 
*  Støttekontakt. Til de som trenger hjelp for å kunne delta på ulike fritidsaktiviteter. 
* Hjemmesykepleie. Dersom noen blir syke eller har behov for hjelp om natta. 
*  Avlastning. Dersom familien til et barn med funksjonshemming har behov for avlastning, ordner vi det slik at dette barnet regelmessig og ved behov kan bo sammen med en annen familie. 
*  Omsorgslønn. Dersom en familie har særlig tyngende omsorgsoppgaver kan man få omsorgsønn. Da trenger de kanskje ikke være i full jobb.
* Matombringing. De som ikke klarer å lage middag selv kan få mat fra kjøkkenet på helsesenteret. Denne kjøres hjem til de enkelte. De som kjøper denne tjenesten kan ikke selv velge hva de vil ha til middag, men det tas hensyn til allergier og lignende.

Noen klarer mye selv og har lite hjelp av kommunen, mens andre trenger flere tjenester fra kommunen. Noen har stor familie her, mens andre har ingen. Det har og betydning for hvordan den enkelte har det.

De fleste voksne med utviklingshemming trenger hjelp til dette med penger, eksempelvis det å betale regninger, kjøpe hus og lignende. De får en hjelpe-verge som hjelper dem med slike økonomiske saker.

Ingen av de utviklingshemmede i vår kommune er multihandikappet. Å være multihandikappet betyr at en person har flere funksjonshemninger. Men vi har altså ingen som er både utviklingshemmet og eksempelvis rullestolavhengig, blind eller døv.


Fritidstilbud
Det er ikke så mange tilbud bare for funksjonshemmede i kommunen. Vi tenker at alle skal kunne benytte seg av det fritidstilbudet som finnes i kommunen.
Blant annet; svømming, turlag, ulike idrettslag, kulturskole, kino, korps, m.m.

Noe har vi likevel bare for funksjonshemmede, fordi vi ser at de noen ganger ikke vil benytte seg av det ordinære tilbudet;
* Basseng, en gang pr uke 
* Klubb, annen hver uke. Her ser man film, lager pizza, drar på tur og lignende

Nå jobber vi for å få en boccia-klubb ukentlig eller annen hver uke. Dette er et ballspill som de fleste kan være med på selv om de ikke er så sterke eller har spesielle ferdigheter.

HVPU-reformen 
I forbindelse med ansvarsreformen som skulle gjennomføres innen 1990 hadde Nordkapp kommune bare 5 personer på sentralinstitusjonene andre steder i landet. Vi hadde 3-4 på Trastad. Det var mange som var skeptiske til tilbakeføring ettersom noen hadde bodd lenge borte. De fleste (dvs. familiene til den enkelte) søkte om å få bli i den kommunen de hadde bodd på institusjon i. Det endte med at det bare var en person som kom tilbake, og det var min søster. Hun hadde bodd på Trastad i 26 år, og kom hjem som 38-åring. Vi i familien syntes det var fint at hun kunne komme hjem etter mange år på institusjon.

Å komme hjem
Søsteren min syntes det var fint å komme tilbake til Honningsvåg selv om hun hadde vært lenge borte. Hun kjøpte seg egen leilighet, og hadde personale hele døgnet. Hun gledet seg over at hun selv kunne bestemme hva hun skulle ha til middag, når hun ville gå ut og lignende. Her hadde hun sin mamma, 2 søstre og flere tantebarn hun kunne besøke når hun ville. Hun fikk ha tingene sine i fred og hun kunne se på tv eller spille musikk når det passet henne. Hun måtte ha litt veiledning og hjelp, for hun var ikke vant til å kunne bestemme selv. Men hun trivdes godt og likte sin nye hverdag.
Hun likte også å reise, og hun fikk mange fine turer både i innland og i utland. Hun hadde muligheten til å reise til Trastad flere ganger, men hun ville ikke reise dit selv om det bare var på besøk. Da hun hadde bodd her i 6 år døde hun brått etter et hjerneslag. Hun var ikke syk eller noe, hun sovnet bare inn.
Vi i familien var veldig glad for at hun hadde flyttet tilbake hit, vi var mye sammen og vi så at hun trivdes og hadde det bra.

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra Nord-Norge.

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.