Notice: Undefined variable: PHP_SELF in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\kontroll\felles.php on line 5
Uhørte stemmer og glemte steder
Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Grimebakken

I 1947 dro representanter fra Oslo Røde Kors Barnehejelp (ORKB) vel 100 km til Søndre Land for å besiktige gården Nordre Grime som var til salgs. Organisasjonen hadde behov for nye lokaler til sitt pleie av ”imbesile barn”. Til den tid hadde de leid pensjonatet Bjerka, og Finnerud ved Drolsum i Modum kommune, som var blitt veldig slitt og dårlig utstyrt. Hjelpestikkefondet hadde stor betydning finansieringen. Fra midten av 40-tallet hadde fondet bidratt med 30 000 årlig til drift av Bjerka, og de sørget nå for 500 000 til kjøp av nytt hjem.

Barnehjelpens styre dannet Åndssvakekomiteen som skulle bygge ut hjemmet. Finnerud ble avviklet, og halvparten av beboerne flyttet til Bjerka mens resten skulle til Nordre Grime (senere Grimebakken). Ved årsskifte 47/48 var det to boavdelinger, men hjemmet ble fort overbefolket. 24 barn bodde på hjemmet, og et av rommene som ble innredet for 8 jenter hadde bare en seng og et nattbord.

I 1948 ble det igangsatt gårdsdrift med storfe og gris, og to tyskerbrakker ble flyttet til hjemmet, ombygd til hus for 16 elever og to funksjonærer. I 1949 bodde det ca. 40 barn/ ungdom som på hjemmet, og pensjonsprisen var på 330,- kr. Mye av midlene ble frem til 1956 skaffet ved loddsalg, innsamlinger og private gaver, men fra da av trådte staten til i større grad ved finansieringa.
Byggekomiteen ved hjemmet arbeidet i samråd med sosialdepartementet om videre utbygging av hjemmet. Det var ikke aktuelt politikk fra staten sin side og gå inn å finansiere dette. Fra 1952 var planene at Grimebakken skulle bli hjem og skole for ”opplæringsdyktige åndssvake” fra Oslo. Nytt vaskeri og kjøkken sto ferdig i 1953, og det var finansiert av Norges Røde Kors og hjertelotteriet. I 1955 overtok diakon O. Svarsted som styrer ved Grimebakken etter Astrid Eie. Samme år åpnet avdeling Grimelia, som skulle huse de eldste av guttene. I 1956 var det til sammen 77 elever og 28 funksjonærer på hjemmet.

Videre utbygging skulle dekket behovet for kontor – og skolebygg, møte – og gymnastikksal, behandlingsrom og administrasjonskontorer. Denne delen av utbygginga ble finansiert ved hjelp av testamentariske gaver og forskjellige innsamlingsaksjoner som kulturpersonlighetene Wenche Foss og Einar Rose sto i spissen for. Staten bidro også med deler av finasieringa. Direktør Grimsgaard med frue sørget for finansieringa til byggingen av avdeling Grimsgården for 8 gutter samt et funksjonærpar, og avdelingene Sørstua og Nordstua kunne innvies i 1959. Vann og kloakk ble modernisert, avdeling Nystua ble pusset opp, og Ullern Røde Kors bidro med mellom 25 og 40 000 til oppføring av et drivhus til gartneriet. Staten bidro med midler til oppgradering av vannanlegget og til finansieringa av et administrasjonsbygg. Eiendommen Grimsbo ble kjøpt som styrerbolig. Det var nå planer om hjemmet skulle kunne huse 194 elever og 67 funksjonærer.

I 1964 ble avdelingene Kari – og Siristua åpnet. Dette var boavdelinger for 32 jenter, og guttene på avdeling Lia bidro sterkt til byggingen av driftsbyggninga. På dette tidspunktet var det mange små arbeidsstuer spredt omkring på hjemmet, og en ønsket å samle dette i et aktivitetshus. Etter 7 års planlegging ble bygginga av huset igangsatt i 1971 og det sto ferdig i 1973. Gjenstander som hadde blitt laget på hjemmet, hadde inntil da blitt lagt ut for salg hos ”Vakre hjem” i Oslo, men fra nå av ble salget foretatt fra hjemmet. En del av elevene jobbet i jordbruket, andre hadde sin beskjeftigelse ved gartneriet, og noen elever ble sysselsatt av industrien i området.

I tillegg ble kjøkken og fryseri utvidet. Foruten flere mindre hus og eneboliger, ble det oppført en firemannsbolig, og to store hus med leiligheter til lærerinner, arbeidsledere og personale ellers. En del av dette var beregnet på vernepleierelever som skulle hospitere ved hjemmet.
I 1972 hadde hjemmet 125 elever.

Det ble arrangert bussturer til forskjellige steder i landet, og noen elever reiste på tur til Spania. Det ble også arrangert utveksling av elever fra danske institusjoner. Det ble ansatt fritidsledere, arrangert egne ski – og skøytedager og elevene deltok i idrettsarrangementer ved andre institusjoner. Hytta Bamsebo ble bygget ved Langtjern.

Direktør Grimsgaard og frue skjenket også et fond som utelukkende skulle brukes til glede for personalet. Dette ble løst ved at avkastningen på fondet ble delt ut en gang i året til de av personalet som ble plukket ut til det.


Kilder:
”Historien om Grimebakken i 25 år” av Ingerid Sømme
Medlem av styret i ORKB i 28 år (ca. 1944 – 1972)

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra Sør-Norge.

Bilde til Grimebakken

"Et mønsterhjem for åndssvake barn." Kvinner og klær nr. 195, 1949.

Bilde til Grimebakken

”Spisestuen for piker og mindre gutter i hovedbygningen er lys og vennlig.” Kvinner og klær nr. 195, 1949.

Bilde til Grimebakken

”Dette er oppholdsværelse i annekset, lyse, solide møbler og rutete gardiner - et ekstra stort bord til fritidssysler er ikke med på bildet.” Kvinner og klær nr. 195, 1949.

Bilde til Grimebakken

”I arbeidsstuen blir det vevd, strikket og sydd, de aller fleste kan lære iallfall noe.” Kvinner og klær nr. 195, 1949.

Bilde til Grimebakken

”Disse småguttene vever skjerf på miniatyrvevene sine, bastløpere kan de også lage.” Kvinner og klær nr. 195, 1949.

Bilde til Grimebakken

”Det prektige administrasjons - og undervisningsbygget, siste nyreisning på Grimebakken arbeidsskole og hjem for åndssvake.” Morgenposten 08.11.1961

Bilde til Grimebakken

”Det nye skole - og aktivitetsbygget ligger helt sentralt til på Grimebakkens eiendom.” Oppland Arbeiderblad 17.11.1972

Bilde til Grimebakken

”Svømmehallen er noe av det fineste i nybygget, som ellers er gjennomført vakkert på alle måter.” Oppland Arbeiderblad 17.11.1972

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.