Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Solbø

Solbø åpnet som åndssvakehjem sommeren 1951 i den tidligere Grefsrudleiren ved Holmestrand. Leiren ble reist av okkupasjonsmakten under krigen, og bygningene og området hadde etter krigens slutt i følge VG 13.04.1951 huset tyske og østeriske flyktningebarn.

Sosialdepartementet stilte Grefsrudleiren til disposisjon for de organisasjoner i Østfold, Vestfold og Buskerud som arbeider med åndssvakeforsorgen. Røde Kors i de tre fylkene var sentral i arbeidet, og hadde i februar 1951 møte med en rekke andre organisasjoner om hvordan man best kunne bygge ut leiren. Mange mente at det allerede samme sommer ville være mulig å ta imot 150 åndssvake barn der.

De første barna kom i juni 1951. I løpet av noen dager var det 22 kommet barn som kom fra nærmest hele landet. Det var styreren for Bakkebø, Leiv Tveit, som hadde fått i oppdrag av sosialministeren å sette hjemmet i gang. Han hadde oppsyn med istandsettingen av brakkene og ansatte personale. Sykegymnast Egil Lanes fra Lillehammer ble bestyrer, og her kom også blant annet kjøkkensjef, kokke, forvalter, bokholder og kasserer. Ikke minst hadde man ”en flokk dyktige barnepleiersker” og ”unge fruer fra strøket omkring” som vil påta seg å være ”tanter” for barna.

I Arbeiderbladet 28.06.1951 kan man lese at 4 av husene på det nærmeste var ferdige ved innflyttingen, nemlig kontorbygningen, barnepaviljongen, funksjonærboligen og kjøkkenbygningen. ”Barnepaviljongen er helt endevendt og ominnredet for formålet, og er i dag en liten idyll i blått og grønt. Hvert barn har sin seng, sitt nattbord og sitt taburett, det er gode ting på veggene – gaver fra sosialdepartementet – og det er innebygd vask i hvert rom. Det er anretningskjøkken med rustfritt stål og hyggelig servise, og spisestue med lyse barnemøbler. En går virkelig rundt og gleder seg på barnas vegne.”

Pågangen til det nye hjemmet var stor. I begynnelsen var det Leiv Tveit som tok ut barna, og de fleste blir tatt ut fra de lange ventelistene på Bakkebø. Noen hadde allerede stått på venteliste i 3 år. Senere ble det den nye bestyreren, Lanes, og Tveit sammen som avgjorde hvem som skulle få komme. Hjemmet var i utgangspunktet tenkt for de ”dypest åndssvake” i alderen 6 – 12 år, men allerede etter kort tid hadde man større spredning både i alder og funksjonsnivå. I januar 1952 hadde stedet 50 barn i alderen 5-13 år boende, og i juni 1953 var belegget 80.

Istandsettingen av de gamle brakkene og opptaket av pasienter gikk saktere enn man først hadde tenkt. Leiv Tveit mente i 1951 at man ganske raskt kunne ferdigstille neste brakke med 32 plasser, og at man etter hvert som man fikk en ”standardtype” på husene som skulle settes i stand kunne arbeide fortløpende med restaureing og skaffe personale slik at man etter et års tid kunne ta i bruk flere brakker og ta imot i alt mellom 130 og 150 pasienter. To år etter åpningen hadde man fått ferdig 6 av 12 bygninger og brukt over 1 million kroner, og kunne ha et belegg på ca 80 fordelt på 3 boligbrakker. På sensommeren 1953 fikk man ferdig innredet to nye brakker, og kunne ta imot 125 barn.

Man hadde tenkt stort fra begynnelsen av, og kjøkkenet hadde kapasitet for 400 beboere, vaskeriet 300. Etter hvert kom man fram til at et belegg på 120 barn var mest driftsmessig rasjonelt. Man ønsket også å erstatte de gamle brakkene med nye permanenete hus i løpet av en tiårsperiode. De gamle brakkene har dårlige fundamenter, og man mente at det ikke vil være mulig å gjøre dem om til moderne pleieavdelinger. Bestyrer Lanes forteller til Fredrikstad Blad 26.05.1952 at man ikke har så mange konkrete planer, men at man håper på gradvise forbedringer som skal gjøre arbeidet lettere, og at man ønsker mindre paviljonger som skal gjøre det lettere å differensiere pasientene og få barna til å føle seg som en del av en ”familie”.

I oppstartsfasen ble det tatt opp pasienter fra hele landet, men det var meningen at det etter hvert skulle bli en institusjon for Vestfold, Østfold og Buskerud. Som så mange andre stder spilte organisasjoner og lokale komitéer en viktig rolle i utbyggingen. Komiteen for åndssvakesaken i Vestfold ble dannet på et møte på Solbø den 25.09.1951, og besto av representanter fra Nasjonalforeningen, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Sanitetsforeningen, Norsk Diakoners Broderforbund og Vestfold Legeforening. Staten hadde gjennom den såkalte betalingsloven av 1949 påtatt seg å drive slike hjem, men man trengte midler til utbyggingen av stedet. Komitéens formann, Dr. Speilberg, forteller til Larvik morgenavis 24.01.1952 at man planlegger en innsamlingskampanje der man håpet å få inn 100 000 kroner i hvert av de tre fylkene. Man hadde tilsvarende Den forberedende komité for åndssvakehjelpen i Østfold.

I de første to årene hadde Solbø et midlertidig styre, og sorterte under Sosialdepartementets sosialforsorg. Det ble etter hvert snakk om å overlate driften til de tre nærliggende fylkene, men i påvente av en slik avtale med fylkene skulle staten drive stedet. Solbø Åndssvakehjem ble overlevert Sosialdepartementet 29.06.1953

I 1961 ble Solbø lagt inn under Fossnes, og institusjonen har fremdeles ventelister. I et intervju med Tønsberg Blad i 1964 sier bestyrer Lanes at det er 137 pasienter ved hjemmet, men mener at flere av disse burde vært på psykiatriske sykehus.

 

Har du illustrasjoner, utfyllende opplysninger eller ønsker å skrive en artikkel om Solbø? Ta kontakt!

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra Sør-Norge.

Bilde til Solbø

Solbø slik det ble planlagt utbygd. Tønsbergs Blad 16.05.1974

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.