Notice: Undefined variable: PHP_SELF in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\kontroll\felles.php on line 5
Uhørte stemmer og glemte steder
Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Åkershagan

I 1952 kom Stortingsmelding nr. 71, Landsplanen for Åndssvakeomsorgen, som delte landet inn i sju regioner. Noe senere ble tallet utvidet til åtte, med Hedmark og Oppland som den åttende regionen. I de regionene hvor det ikke var egnede bygningsmasser tilgjengelig til slikt bruk, skulle fylkene, med statlig økonomi, bygge nye sentralhjem. Dermed ble det aktuelt å bygge et sentralhjem i region 8.

Fakta

Perioder:
Før HVPU-reformen

Deprecated: Function ereg() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\index.php on line 737
Se nettsted

Området som ble stilt til disposisjon for institusjonen ligger sønnenfor og ned mot Åkersvika. Åkersvika er en østvendt vik inn fra Mjøsa og som befinner seg rett sør for Hamar. Det dreide seg om landområder, hovedsakelig beiteområder, som hadde hørt til den historisk kjente Åker gård. Hovedbruket lå på nordsida av Åkersvika. Gården var kommet i daværende Vang kommunes eie etter krigen. Et inngjerdet jordstykke kunne fra gammelt av gjerne i vårt språk bli omtalt som hage og dette gir forklaringen til sammensetningen i ordet Åkershagan. Det aktuelle området sør for Åkersvika var i en regulering av kommunegrensen i 1956 blitt lagt til Stange kommune. Stange kommune hadde i egenskap av framtidig eier allerede i 1955 vedtatt å ville tilby området til en eventuell framtidig institusjon.

Det drøyde helt fram til 1961 før selve byggestarten fant sted. Den16. februar 1962 sto den første avdelingen, Småtun, ferdig og tok i mot fem beboere. På denne tiden eksisterte allerede fem mindre institusjoner i Hedmark og åtte i Oppland. Utbyggingstempoet var raskt, i 1965 hadde man 265 internatplasser. Planen var at hjemmet skulle ha 340 plasser. Så mange ble det aldri. I 1977 var beboertallet høyest med 320 beboere.

Fra starten ble hjemmet administrativt ledet av en overlege som var beskikket til bestyrer. Man måtte i stor utstrekning improvisere for å forsøke å få til levelige kår for både beboere og personale. Stor entusiasme og pågangsmot fra personalets side hjalp godt. 

Til å begynne med manglet nesten alt av spesialpersonale. Den første ergoterapeuten ble ansatt allerede i 1963, den første læreren i 1965 og de første vernepleierne i 1967. Etter hvert ble fagstillinger etablert og forsøkt fylt opp.  I tillegg til overlegen ble en lege ansatt i 1974 i halv stilling (på budsjettet fantes fire legestillinger). De tre budsjetterte sosialkuratorstillingene og fire psykologstillinger ble besatt samme år. Fysioterapeut var vanskelig å få tak i, likeledes var det med tannlege. Administrasjonsbygget inneholdt et velutstyrt tannlegekontor som sjelden var i bruk. Frisør og fotpleier kom etter hvert til. Lokale prester holdt gudstjenester, senere ble det tilsatt egen prest i deltidsstilling.

I løpet av årene ble Åkershagan utvidet med flere aktiviteter. Følgende tabell gir en forenklet oversikt:

1962: Barnehagevirksomhet
1966: Skole / barnehagebygg
1968: Velferdsbygg
1971: Daghjemsvirksomhet for hjemmeboende
1971: Produksjon
1978: Lekotek (1972)
1978: Midlertidig økt skoleareal
1982: Aktivitetsbygg

Et lekotek, primært for hjemmeboende i de to fylkene, ble som framgår etablert i 1972 på midler fra Støttelaget for åndssvakesaken. Dette kom fra 1978 av inn under driften av institusjonen med egen stilling.

Aktivitetsbygget innebar at det fra 1982 av forelå bedre tilrettelagte forhold for aktivitetsvirksomhet og skole. Da ble det også lettere å skaffe personell.

Skolen
Skolens formelle tilknytning og lovgrunnlaget for undervisningen var forskjellig fra institusjonsdriften. Skolen var administrativt underlagt skolemyndigheten i Stange. En del av de elevene som ble tatt inn, var barn som var avvist av skoleverket. En tidlig undersøkelse viste at ca. 15% av beboerne kunne nyttegjøre seg av skoleundervisning. Det ble argumentert for og gitt gehør for en særskilt tilrettelagt fagkrets. Skolevirksomheten endret seg allerede de første årene betydelig hva gjaldt synet på hvem som ville dra nytte av undervisning og hva som gjaldt for å være god pedagogisk metode.

Fra 1965 ble det tilsatt egne lærere. Spesiallærer Orvar Thorsrud ble da ansatt som lærer av Stange skolestyre. Han ble senere rektor for Åkershagan skole. Allerede de første årene ekspanderte lærerstaben og etterhvert ble lærerstaben betydelig.

For utadrettet virksomhet ble det i 1972 etablert to reiselærerstillinger, senere redusert til en stilling. Denne stillingen sto fra 1980 i nær faglig samhandling til Fylkesteam HVPU i Hedmark uten administrativt å inngå i dette.

Allerede i 1966 ble det, som framgår av tabellen over, etablert et skole- og barnehagebygg. Bygget ble snart helt overtatt av skolen. Det ble nødvendig å øke skoleareal ved bruk av midlertidige lokaler i 1978. Endelig inngikk et betydelig areal til skole i det nye aktivitetsbygget i 1982.

En lignende posisjon hadde over noen år en pedagogisk stilling for idrettskonsulent.

Etter ”fylkeskommunal” avviklingsperiode
Som vertskommune overtok Stange kommune ansvaret for de gjenværende fem beboerne for siste del av den femårige avviklingsperioden. Ved utgang 1995, da den formelle avviklingsperioden opphørte, bodde alle fem personene fortsatt på Åkershagan, men alle sto da i påvente av innen kort tid å flytte til andre boliger i Stange kommune.
En boenhet ble omgjort til avlastingsenhet i Stange kommunes regi og anvendes i 2008 fortsatt som sådan.
Aktivitetsbygningen ble overført til videre bruk av Stange kommune og bygningsmassen er fortsatt i tilsvarende bruk i kommunal regi.
Det meste av den øvrige bygningsmassen inngår i en nåværende Hedmark næringspark.
Habiliteringstjenesten i Hedmark har sine lokaler i en av de største av de tidligere boenhetene.

 Enkelte personalia fra drifts og avviklingsperioden
Bestyrer:
Ingolf Gimse overlege på Åkershagan, beskikket til bestyrer 1962 – 1979 og var også områdeoverlege for Hedmark og Oppland fram til 1978.

Direktører:
Alf Skansen 1980 – 1990
Gunn Godtland Bakke 1990 – 1992

Overleger:
Helge Mølbach Bergsholm 1979 – 1986
Torkel Bache 1987 – 1992

Pleieledelse:
Borghild Moe oversøster 1962 – 1985
Deretter ble funksjonen erstattet gjennom tre avsnittsledere.

Skoleledelse:
Orvar Thorsrud ansatt i 1965 som spesiallærer, styrer fra 1966 og senere rektor og med funksjon så lenge sentralinstitusjonen var i drift som sådan.

 Foreldrelag
I 1967 ble det etablert et foreldrelag som etter hvert sluttet seg til det nasjonale NFPU da denne interesseorganisasjonen ble etablert.

Belegg i HVPU-perioden
Tidlig i 1977 angis beboerantallet å ha vært høyest med 320 beboere.
Tabellen nedenfor viser antall beboere og antall dagklienter (eksternatklienter) ved utgangen av årene 1982 til 1990 da HVPU som organisasjon ble avviklet.

1982    1983    1984    1985    1986    1987    1988    1989    1990
  273     269      269      259     252      242      222      216     194
              42       44         44      44        42        34        38     38

Nedgangen av antall beboere de siste årene må ses som følge av avviklingsloven, se under avviklingsperioden beskrevet senere.

 Avviklingsperioden
Som en konsekvens av Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 67 (1986-87) ble det av Sosialdepartementet gjennom Ot. Prp. Nr. 49 (1987-88) og med statsråds godkjennelse av 25.3 1988, vedtatt å tilrå at det særskilte fylkeskommunale helsevernet for psykisk utviklingshemmede, HVPU, skulle bringes til opphør fra 1. januar 1991.

I nevnte Ot. Prp. Nr. 49 (1987-88) omhandles blant annet ’Midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under det fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede’ (forenklet i ettertid omtalt som avviklingsloven).

Kommunene fikk betydelig planansvar og finansielt ansvar for virksomhetene fra 1991 av. Det ble gitt en femårsfrist på å avvikle virksomhet som ikke skulle videreføres.

For Åkershagans del ble det besluttet at Hedmark fylkeskommune på kommunenes regning skulle drive Åkershagan i en avviklingsperiode hvoretter Stange kommune, som drifts- og vertskapskommune, skulle videreføre avviklingen. Den fylkeskommunale driftsperioden under avviklingen varte fra 1. januar 1991 og fram til 31. juli 1992.

Det ble lagt et betydelig arbeid i å forberede avviklingen. Utflyttingene var, institusjonens størrelse til tross, godt i gang allerede før 1. januar 1991. Dette framgikk av tidligere tabell. Økonomiske virkemidler ved at kommunene måtte stå for driftsutgiftene av avviklingsinstitusjonene bidro til at prosessen gikk raskt.

Belegg i den fylkeskommunalt drevne avviklingsperioden:

Utgang år:             1990         1991         31.7 1992
Belegg internat:      194              77                     5

   

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra Sør-Norge.

Bilde til Åkershagan

”Den øverste tegningen er av observasjonsavdelingen, fasaden øverst mot vest og nederst mot øst. Denne avdelingen gir plass til 29 pasienter. I den ene delen av bybningen blir det en kjelleretasje. De to nederste tegningene er av barnepaviljongen og fysikalsk behandlingsavdeling. Det er arkitekt MNAL Håkon Noodt, som er byggets arkitekt.” Hamar Arbeiderblad 29.04.1960

Bilde til Åkershagan

”Styret for Åkershagan har enstemmig anbefalt at institusjonen ikke bygges ut etter den vedtatte generalplan. Styret mener at 340 – 345 internatplasser er tilstrekkelig, mens det tidligere er vedtatt å bygge 400 – 430 internatplasser”. Hamar Dagblad 07.07.1972

Bilde til Åkershagan

”Denne paviljongen, som blir ferdig om kort tid, kan ikke tas i bruk på grunn av personalmangel. Det samme er tilfelle med en annen paviljong som ligger bak denne. Den brukes nå til hybler for sommervikarer.” Hamar Dagblad 07.07.1972

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.