Notice: Undefined variable: PHP_SELF in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\kontroll\felles.php on line 5
Uhørte stemmer og glemte steder
Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Norges Røde Kors har tatt opp åndssvakesaken, 09.09.1950

Norges Røde Kors
har tatt opp åndssvakesaken.

Vårt mørkeste medisinsk-sosiale kapitel.

Bakkebø er blitt ett mønsterhjem.

Fakta

Datering:
1950-09-09
Perioder:
Før HVPU-reformen

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 69

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 70

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 71

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 72

Urd

        Hvor ofte tenker vi på at det ved siden av alle friske og aktive mennesker som gjennom sin innsats skaper samfunnslivet, også finnes en hel verden av hjelpeløse mennesker, syke eller defekte som hvert sivilisert samfunn har plikt til å ta seg av, skape omsorg for. Enhver slik «omsorg» som har funnet sin løsning har som oftest en lang kamptid bak seg. Det ser ut som at det skal til en viss modningsprosess i folket før myndighetene for alvor går inn for saken. Denne modningsprosess i folket skjer som oftest gjennom de frivillige hjelpeorganisasjoner hvor det enkelte menneskes begeistring for oppgaven får andre med seg, og det hele kan settes i gang lettere enn det offentlige kan gjøre det, og bli et eksempel til etterfølgelse.
        Meget er vunnet hos oss av trygder og omsorger for de hjelpeløse — men meget står ennå igjen og roper på hjelp.
        Den minst utbygde trygd, det mørkeste sosialmedisinske kapitel i vårt land i dag er åndssvakeomsorgen, uttalte statens overlæge i psykiatri, dr. Chr. Lohne-Knudsen i et foredrag hvor han blant annet med en rekke tall ga et skremmende bilde av hvor forsømt disse menneskene er av samfunnet. Det er et skrikende behov for hjem for de åndssvake, et hjem hvor de alt etter evne og muligheter kan få opplæring og pleie, hvor de blir møtt med forståelse og kjærlighet så de kan finne seg til rette og ikke føler seg utstøtt og isolert som de alltid vil gjøre i det normale samfunn.
        Mangelen på plasser har gjort at mange av de åndssvake havner på sinnsykehus. Det skjer i slike tilfeller hvor forholdene i hjemmet gjør det vanskelig for omgivelsene å beholde den åndssvake. Å plassere dem i sinnsykehus er meget utilfredsstillende både for de åndssvake som ikke der kan få noen hensiktsmessig behandling og for de pasienter som disse sykehus egentlig skal behandle.
        Av de tusener av åndssvake som det ikke finnes plasser til for pleie, vern og opplæring er imidlertid de aller fleste hjemme i sine hjem. De daglige bønnskrifter fra disse hjem til åndssvakeanstaltene om å ta i mot barn og voksne, de gripende skildringer av oppofrende foreldres strev langt ut over grensen for deres yteevne — de rystende beretninger om familier i fortvilelse og oppløsning taler sitt dystre språk om den nød disse forhold fremkaller.
        Det var denne nød som inspirerte Norges Røde Kors til etter krigen å ta opp åndssvakesaken. Oslo Røde Kors Barnehjelp åpnet allerede under krigen Bjerka ved Grorud for 15 evnesvake barn og de kjøpte etter krigen Grime gård i Søndre Land til arbeidsskole og hjem for i dag 40 barn.
        Norges Røde Kors var så heldige i 1947 å få kjøpt den store rekonvalesentleiren Bakkebø ved Egersund som tyskerne bygget under krigen. Stedet ligger meget vakkert til og hadde, da Røde Kors overtok det, en hel del hus bygget oppetter åskanten. Men det krevdes mange penger, en nøyaktig planlegging og et kjempearbeid før den nedslitte og den lite hensiktsmessige bebyggelsen ble forandret til et moderne, praktisk og vakkert hjem for de evnesvake barna.
        For den som så det slik tyskerne forlot det, er det helt enkelt som en tryllestav skulle berørt det så stor er forandringen i dag. Virkelighetens eventyr er nok det at her har de rette mennesker slitt dag for dag uten å gi seg for alle de vansker som etterkrigstiden tårner opp for den som skal bygge og innrede. De fremste medisinske eksperter på området har vært med i planleggingen, her har praktisk viten og artistisk sans inngått i et forbund av de sjeldne. Den ene bygning etter den andre er reist eller ombygget slik at de tjener sitt formål.
        Den som står i spissen for det hele, og som med ukuelig energi har drevet saken fram til å bli en landssak, er fru Heddy Astrup.
        I dag er det 120 barn og ungdom på hjemmet, men kjøkken- og vaskerikapasiteten er beregnet til et belegg på 500.
        Det er et strålende utsyn vi har fra Bakkebø-åsen hvor hus og veier og anlegg er omsorgsfullt planlagt. Bestyrer Leif Tveit og frue Kiss Tveit har vært med fra første stund. Vi tar en rundtur sammen med bestyrerparet først til «Solgården», det første internat som ble ferdig. Det er stort og rommelig, nydelig innredet med tanke på virkelig å skape skjønnhet og trivelige omgivelser. Veggene er dekorerte her som mange andre steder a fremstående kunstnere. Her bor det 40 piker i lyse, pene soverom.
        Hjelpestikkene Hus står det i store slyngete bokstaver over portalen til en 80 meter lang bygning, og en stor, rund ettøring i metall henger over inngangsdøren for å fortelle hva de små uanselige ettøringene — samlet til et stort bål kan bli til. Lys og varme føler også de 54 guttene som har fått plass i Hjelpestikkehuset «Lysgården», som er bygget av Hjelpestikkenes ettøringer, skjenket som gave av direktør F.H. Frølich på Bryn-Halden og Nitedal Tændstikfabrik. Som overalt ellers på Bakkebø er innredningen her ikke bare praktisk, men en virkelig fryd for øyet. I rad og rekker ligger delikate soverom for guttene, oppholdsstuene har lekre farger og møbler og morsomme illustrasjoner på veggene. Vi hørte glad sang fra en av stuene. Der satt fire gutter som i kor ga uttrykk for sin fryd ved å synge en av de siste slagere. Smilende ansikter lyste oss tillitsfullt i møte hvor vi kom.
        Guttene er i alderen 8—19 år, forteller bestyreren. Vi må gi oss meget god tid med å sortere dem etter alder og evner for å finne fram til hva vi kan gi dem som sysselsetting. Det er nettopp denne ro de ikke finner når de er enere i samfunnet. Selv en mor har ikke tid til å vente på deres langsomme reaksjon, og så blir de skjøvet unna og føler seg i veien. Det både pleiersker og lærere må ha her, det er tålmodighet og innsikt i de spesielle fall.
        Vi tar en tur til «Sløyden» med sine tre håndarbeidsrom. Ett hvor guttene holder til med bast-, sponarbeider og liknende. Du verden så ivrige de er og stolte av sine produkter.
        Rundt et bord i midtrommet sitter piker i alle aldre i forskjellig sysselsetting — fra enkel perletreing og pappsøm til strikking og søm. Foran veven i vevestuen går kanskje ikke skyttelen så fort, men dens gang blir omsorgsfullt fulgt av de små veversker som er mer enn stolte av sine produkter. Alle føler de en uhyre stor glede over å være til nytte, og hele tiden må læreren se og beundre det de lager.
       En del av de store gutter og piker finner vi i praktisk arbeid — i kjøkkenet og i gårdsbruket på 200 mål dyrket mark med kuer, hester, griser og sauer. Alle får arbeide etter sine evner og ingen venter mer av dem enn de kan klare. Men så faller de også til ro i den atmosfære av vennlighet og forståelse som møter dem på Bakkebø.
        Over hele landet er interessen for åndssvakesaken innen Røde Kors meget stor. Mange små støtteforeninger er dannet som samler til åndssvakesaken. Det er blitt en landssak for Røde Kors og også myndighetene er sterkt interessert i dette tiltak og støtter det på alle måter.
                                                                                           I.M.

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra perioden Før HVPU-reformen.

Bilde til Norges Røde Kors har tatt opp åndssvakesaken, 09.09.1950

Bilde til Norges Røde Kors har tatt opp åndssvakesaken, 09.09.1950

Bakkebø. "Solgården", det store internatet for piker.

Bilde til Norges Røde Kors har tatt opp åndssvakesaken, 09.09.1950

Fra funksjonærenes vakre spisestue og samlingsrom.

Bilde til Norges Røde Kors har tatt opp åndssvakesaken, 09.09.1950

"Tante-rom".

Bilde til Norges Røde Kors har tatt opp åndssvakesaken, 09.09.1950

Heddy Astrup med to av småpikene.

Bilde til Norges Røde Kors har tatt opp åndssvakesaken, 09.09.1950

Bestyrerboligen

Bilde til Norges Røde Kors har tatt opp åndssvakesaken, 09.09.1950

En kosestund i dagligstuen som er dekorert av maleren Yngve Anderson.

Bilde til Norges Røde Kors har tatt opp åndssvakesaken, 09.09.1950

Kjøkken og vaskeribygning, beregnet for et belgg på 500.

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.