Notice: Undefined variable: PHP_SELF in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\kontroll\felles.php on line 5
Uhørte stemmer og glemte steder
Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Åndssvakesaken, 21.12.1954

Åndssvakesaken

Fakta

Datering:
1954-12-21
Perioder:
Før HVPU-reformen

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 69

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 70

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 71

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 72

Dagbladet

       Dagbladet hadde i forrige uke en artikkel om utviklingen i åndssvakesaken hvor innsederen sterkt frarådet den nåværende landsplan. Denne er som kjent bygd på store regionale sentralenheter med kolonier og privatpleie under sentralledelsens tilsyn.
        Jeg har ventet noen dager for å se om noen annen fra åndssvakearbeidet har villet svare, men da dette ikke er skjedd, får jeg prøve så godt jeg kan selv å ta til motmæle.
         Jeg er nemlig dypt uenig med innsenderen. Jeg forstår så godt hva som ligger bak artikkelen. Ønsket om at alt som overhodet kan gjøres må bli gjort for at de åndssvake skal få det så godt som vel mulig her i livet. Det er ikke tvil om at artikkelen er preget av og utelukkende skrevet med dette formål for øyet. Det er hardt da å måtte si at artikkelen er farlig. Farlig ved at den kan skape usikkerhet og forvirring i åndssvakearbeidet, og derigjennom indirekte skade dette. Jeg er fullt klar over at dette med å skade åndssvakearbeidet er det siste som var ønsket, men ikke desto mindre er jeg alvorlig redd for at det blir det eneste resultat, og jeg ser det derfor som min plikt å si fra.
        En av hovedårsakene til at åndssvakearbeidet så lenge lå i dødvannet var at der ikke fantes noen fast plan for utviklingen, verken på den ene eller annen måte. Det tjener statsråd Aaslaug Aasland til den aller største ære at hun innså dette, og tok initiativet til å trekke opp grunnlinjene for utviklingen. Det var overlege O. B. Munch, vel den største autoritet vi har her i landet som trakk opp hovedplanene til å begynne med. Hans plan ble så videre bearbeidet ved overlege Chr. Lohne Knudsen i helsedirektoratet og forelagt. Stortingets sosialkomité som med noen endringer gikk inn for planen. Denne er jo nå så velkjent at det vel neppe er nødvendig å gå inn på den. Det eneste jeg vil trekke fram er at planen bygde på store sentralhjem, og dette synet er underbygd ikke bare av de største leger og andre autoriteter som vi har her i landet på dette området, men også av den aller største mengde av de private som har viet seg dette arbeidet.
        Jeg hørte opprinnelig til dem som var imot disse planer med store sentralanstalter som hjemmene opprinnelig ble kalt. Jeg hadde da altså nøyaktig den samme oppfatning som preget artikkelen. Jeg var også livende redd for at de store sentralanstalter bare skulle bli en slags bo – område, hvor hovedhensikten utelukkende var å skaffe den åndssvake mat og tak over hodet til billigst mulig pris.
        Det falt meg ærlig talt naturlig å tenke slik, og jeg var også så interessert i å få mest mulig arbeid satt i gang landet rundt at jeg var redd de store hjemmene skulle virke hemmende og skremmende for utviklingen ved at arbeidsmålet var for stort. Jeg er ikke det i dag. Etter å ha vært med noen år og etter hvert å ha fått større og større innsikt i denne uendelige store saken som heter åndssvakesaken, er jeg blitt fullt klar over at jeg hadde altfor liten erfaring i begynnelsen.
        En av årsakene til at jeg har endret standpunkt er også de besøk jeg har avlagt på en rekke av våre nåværende store hjem. Emma Hjorts Hjem, Bakkebø, Klæbu og andre her hjemme og ute.
        De heter alle sammen hjem i dag og hjem er den rette og naturlige betegnelse. Det er ikke bare et fasadeskilt som er tatt ned og ombyttet med et nytt. Ordet hjem har avløst ordet anstalt, også i virkeligheten.
        Det er en dyptgående og stor forandring som har funnet sted. Sammenlign forholdene ved Emma Hjorts Hjem i dag med forholdene kort etter krigen. Ingen ville trodd at det var mulig det storverk som der er gjort. Eller besøk Bakkebø. Stedet er besøket verd.
        Vær ikke redd for de store sentralhjemmene i dag. Det er ledet av mennesker som har en rik erfaring og dyp menneskelig forståelse av sitt uhyre vanskelige arbeid. Det er disse mennesker, leger, bestyrere, pedagoger, pleiepersonale som ut fra sitt kjennskap til de åndssvake og som ut fra sitt ønske om at alt nettopp skal legges best mulig til rette for den enkelte åndssvake tilrår landsplanen, la oss ikke glemme det.
        Og la oss heller aldri glemme at det i dag fins vel 4000 åndssvake, for ikke si enda langt flere når vi tar dem med som belemrer gamle – og pleiehjem, som trenger plass på sentralhjem. Det er bare gjennom de store enheter, de store sentralhjem, vi har sjansen til å løse denne viktige oppgaven i en noenlunde overskuelig fremtid. Åndssvakesaken er kalt vår tids mest forsømte sosiale sak, og den befinner seg stadig på tiggerstien og nederst på rangstigen til tross for all den velvilje som ellers strømmer saken i møte.
        Det er en skam i dag at åndssvakesaken må tigge seg fram. Det er en skam og uverdig en kulturnasjon. Det er en eneste vei ut av uføret. Større offentlig tilslutning så vel fra stat som fylke og kommuners side gjennom en ny og utvidet lovgivning. Store sentralenheter som kan ta de store mengder i vel differensierte avdelinger. Har vi først fått disse, kan vi så rundt disse igjen reise de mindre hjem for grupper som hører harmonisk sammen. Men de store hjem må nok komme først.

 

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra perioden Før HVPU-reformen.

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.