Notice: Undefined variable: PHP_SELF in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\kontroll\felles.php on line 5
Uhørte stemmer og glemte steder
Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Norge et foregangsland i pleien av åndssvake, 19.04.1958

Norge et foregangsland i pleien av åndssvake

Men til tross for betydelig privat initiativ og energisk offentlig innsats er mangelen på plasser ennå meget følbar

        Selv om det stadig hefter seg store mangler ved den praktiske utøving åndssvakeomsorgen i Norge, kan landet likevel rose seg av å være ansett som en pioner på området av store deler av verden. Det gode omdømmet ble opparbeidet allerede i 1881, da vi fikk loven om åndssvake, blinde og døve barns opplæring. Norge var kanskje det første land i verden som sikret disse gruppers opplæring gjennom lov. Fremskrittet var påtagelig, men for de laverestående åndssvake kom loven til å få en nærmest uheldig virkning.

Fakta

Datering:
1958-04-19
Perioder:
Før HVPU-reformen

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 69

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 70

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 71

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 72

Morgenposten

        Det hersket en sterk optimisme omkring muligheten av å gi alle åndssvake skoleundervisning den gangen loven ble vedtatt – bare denne undervisningen ble gitt individuelt, og med tilstrekkelig sakkyndighet. Senere viste det seg at denne optimisme nok ikke var berettiget. I 1915 fikk vi derfor en tilleggslov om pleiehjem for ”ikke dannelsesdyktige” åndssvake, og Staten åpnet Klæbu offentlige pleiehjem ved Trondheim i 1917, samtidig som Emma Hjorth skjenket sitt pleiehjem i Sandvika til Staten.

                            Ikke bare gjennom arv 
        Hva ligger så i begrepet åndssvakhet, eller oligofreni?
        – Det dreier seg ikke om noen sykdom, men en tilstand, sier Statens overlege for psykiatri, Christofer Lohne- Knudsen, i en samtale med Morgenposten. – Tidligere gikk man ut fra som mer eller mindre gitt at denne tilstanden var arvelig betinget, men nyere forskning har fastslått at arvefaktorer er årsaken bare ved ca. halvparten av alle tilfelle. De øvrige skyldes skader i fosterlivet, fødselsskader, røde hunder hos den gravide i de første svangerskapsmånedene m.m. Man har ennå ikke nådd frem til noen tilnærmet klarhet på dette feltet.

                                    Tre grader
        - Er det ikke mange variasjoner?
        - Jo, og man finner frem til graden av oligofreni ved den såkalte evne – eller intelligensmåling. Den lavtstående gruppe, med intelligenskvotient fra 35 og ned, betegnes som idioter, og disse personene krever fullt stell og pleie. Deretter følger personer med kvotient fra 55 til 36. Det er de imbesille som kan læres opp til en del praktisk arbeide. Disse to gruppene utgjør de egentlige åndssvake, og de faller inn under åndssvakeomsorgen.
        - Endelig har vi de debile, med intelligenskvotient mellom 75 og 56. Disse personene – evneveike eller evnesvake, som de kalles – er skikket for særundervisning i spesialskoler.
        - Har man noe begrep om størrelsesordenen innen de enkelte gruppene her i landet?

                                  35 000 i Norge
        - Man kan komme frem til ganske sikre tall ved sammenligninger med andre land. Tellinger som er foretatt i enkelte landsdeler, tyder på at oligofreni er omtrent like utbredt i Norge som i Danmark og England. I disse landene har ca. 1 pst. av befolkningen en intelligenskvotient på under 7,5 med forholdet 5:20:75 mellom de tre undergruppene. Dette vil si at vi i Norge i dag kan regne med ca. 35 000 individer med intelligenskvotient under 75, derav ca. 1750 idioter, ca. 7000 imbesille og vel 26 000 debile.
        Arbeidet innen åndssvakeomsorgen som begynte så optimistisk, måtte senere tåle nedgangstider. I mellomkrigsårene ble det ikke bygget nye åndssvakehjem, og det fant heller ingen utvidelser sted. Men i 1930-årene økte likevel interessen for de åndssvake. Sosialkomiteen av 1935 fikk i oppdrag å legge frem et lovforslag, likesom De Norske Diakoners Broderforbund og Norges Røde Kors gikk sterkt inn for saken. Men arbeidet ble avbrutt av okkupasjonen, selv om Oslo Røde Kors Barnehjelp under krigen opprettet åndssvakehjemmet Bjerka.
        Ved frigjøringen fantes det i det hele 595 plasser for åndssvake, men i årene fremover satte det inn en enestående utvikling, ikke minst ved at det private initiativ økte i betydelig grad. I 1948 åpnet således De Norske Diakoners Broderforbund hjemmet Nærland ved Nærbø, mens Norges Røde Kors tok i bruk Bakkebø ved Egersund og Oslo Røde Kors Barnehjelp kunne innvie Grimebakken i S. Land.
        Det ble et vendepunkt i norsk åndssvakeomsorg da Stortinget vedtok loven av 28.juli 1949 om hjem som mottar åndssvake til pleie, vern og opplæring. Denne loven forplikter Staten til å utrede alle utgifter ved reise til og fra godkjent åndssvakehjem og alle utgifter ved oppholdet i hjemmet eller i daghjem og privatpleie som er knyttet til godkjent åndssvakehjem. Seks tiendedeler av Statens utgifter refunderes av hjemstavnsfylket eller hjemstavnsby. Denne loven trådte i kraft 1.juli 1950.

                                       Sterk kritikk
        Som det fremgår av overstående, har den sikret driften ved alle godkjente åndssvakehjem, men uten å fastsette hvem som skal bekoste slike hjem oppført. Denne ”unnlatelsen” ble møtt med atskillig kritikk, men man kan like gjerne si at loven – som den er formet – er blitt en mektig appell til det private initiativ. 
        - Man kan nesten se på loven som en utfordring til frivillige helseorganisasjoner og andre organisasjoner og sammenslutninger og enkeltpersoner, sier overlege Lohne – Knudsen. – Resultatene tyder på at mange har hatt dette synet, så fantastisk har støtten og hjelpen vært. Dertil kommer at åndssvakesaken gjennom organisasjonenes og opplysningsvirksomhet og innsamlingsarbeide er blitt gjort kjent i befolkningen, og man tar neppe for hardt i når man sier at åndssvakesaken i dag er blitt en folkesak.
        - Videre skal man tenke på det meget gode samarbeide mellom disse organisasjonene og det offentlige i arbeidet for saken – et samarbeide som vi vel ikke har hatt sidestykke til på andre felt her i landet, og som har vakt oppmerksomhet i andre land.

                                  Samarbeidet styrkes
        For å koordinere det private arbeidet, gikk de interesserte organisasjonene i 1951 sammen og dannet Samordningsrådet for Åndssvakesaken. Rådet har representanter fra de store helseorganisasjonene, fra enkelte andre organisasjoner og fra alle landets fylker, i det hvert fylke har sin fylkeskomité.


                                11 000 plasser trenges
        Med det for øye å skape faste linjer i åndssvakeomsorgen la Sosialdepartementet i 1952 frem en Stortingsmelding (nr. 71-52) om landsplan for åndssvakeomsorgen. Denne ble godkjent av Stortinget 1. desember 1952. Planen får i hovedtrekkene ut på at vi trenger ca. 5 500 plasser i store, differensierte anstalter (sentralanstalter) og omtrent samme antall i mindre åndssvakehjem, daghjem og privatpleie – i alt ca. 11 000.
        Landet deles i åtte områder, hvert med et tilstrekkelig antall plasser i de store hjem og de andre forpleiningsformer til å dekke områdets behov. I spissen for omsorgen innen hvert område skal stå en regional overlege for åndssvakeomsorgen.
        Utviklingen av arbeidet fremgår bl.a. av at 2425 personer var under omsorg pr. 31. desember 1957, mot bare 595 ved frigjøringen og 760 da loven trådte i kraft i 1950.

                                          Først de unge
        Hittil har man lagt særlig vekt på å skaffe plasser for barn og ungdom. Således var ved utgangen av fjoråret 1092 barn (0-15 år), 613 ungdommer (16-25 år) og 714 voksen under omsorg ved 33 åndssvakehjem og fem daghjem.
        Tallet på plassene øker med ca. 200 i året, og det later til at denne takten vil bli holdt i årene fremover. Dermed er det også klart at ventelistene fortsatt vil holde seg lange.

                                             Fremtiden
        For tiden er en rekke hjem under oppførelse, utvidelse eller planlegging. Regelen   er det at et prosjekt må godkjennes av helsedirektøren før arbeidet settes i gang. For de store åndssvakehjemmene (sentralanstaltene) har Stortinget hittil bevilget økonomiavdelingen (kjøkken, vaskeri og administrasjonsbygning samt sentralfyrhus), mens det overlates til den som skal bygge og eie hjemmet, å skaffe midlene til pasientavdelingene. Blant prosjektene som er under arbeid, kan nevnes:
        Trastad åndssvakehjem i Kvæfjord som eies av Nord – og Sør – Hålogaland Bispedømmeråd, har under planlegging nye plasser utover de 127 hjemmet disponerer i dag. Ved Klæbu pleiehjem åpnes i mai en paviljong for 74, og en lignende paviljong påbegynnes i august, mens Fylkeskomiteen for åndssvakesaken i Sør – Trøndelag har skjenket en avdeling for 30 som vil stå ferdig i 1959.
        Fylkeskomiteen i Møre og Romsdal åpner i høst de første paviljonger med plass for 72 i sitt hjem Hellandsheimen på Vestnes.
        Det er videre håp om at den store sentralanstalten for Vestlandet – Vestlandsheimen – med 250 plasser vil bli påbegynt i høst. Ved Nærland er byggearbeidet begynt for to paviljonger med til sammen 100 plasser.
        Bakkebø har i løpet av 1957 økt sitt antall plasser med 30, til 281, og har planer om ytterligere utvidelser. I juni åpner Fylkeskomiteen i Telemark åndssvakehjemmet Dagsrud i Holla sin første paviljong for 32.
        Fylkeskomiteen i Vestfold og Buskerud har kjøpt Fosnes landsbruksskole i Sem, der byggearbeidet settes i gang. Det samme gjelder Østfold, hvor komiteen har kjøpt gården Øfsen ved Halden, og hvor planene til de første bygg er godkjent. 

        Akershus Fylkeskomité skal bygge en paviljong for 62 barn på Emma Hjorths Hjems grunn. Endelig er planene godkjent for de første paviljongene ved sentralanstalten for Oppland og Hedmark, ved Hamar. Byggearbeidet vil trolig ta til i år.
        Til alt dette kommer en rekke mindre åndssvakehjem som er under utvidelse eller opprettelse.

 

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra perioden Før HVPU-reformen.

Bilde til Norge et foregangsland i pleien av åndssvake, 19.04.1958

Bilde til Norge et foregangsland i pleien av åndssvake, 19.04.1958

Det vakre Ragna Ringdals Daghjem på Nordre Åsen, som sammen med det nyoppførte observasjonshjemmet på samme område er blitt sentralanstalt for hele Oslos åndssvakeomsorg.

Bilde til Norge et foregangsland i pleien av åndssvake, 19.04.1958

Statens overlege for psykiatri, Christofer Lohne-Knudsen.

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.