Notice: Undefined variable: PHP_SELF in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\kontroll\felles.php on line 5
Uhørte stemmer og glemte steder
Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Åndssvakeomsorgen i Trøndelag – et mønster, 21.10.1961

Åndssvakeomsorgen i Trøndelag – et mønster for landet

Alt for mange går ennå for lut og kaldt vann

Tross frivillig etterkrigsinnsats på 40 mill. kroner landet over

Fakta

Datering:
1961-10-21
Perioder:
Før HVPU-reformen

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 69

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 70

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 71

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 72

Nidaros, Trondheim

        Evneveike med IQ over 55 blir her i landet opptatt i særskoler som administreres av Kirke – og undervisningsdepartementet. Men omsorgen for de om lag 10 000 åndssvake som ikke kan nyttiggjøre seg slik skoleundervisning ligger under Sosialdepartementet. Det har tatt altfor lang tid for disse er kommet riktig med i samfunnets offentlige sosiale sektor. Men med landsplanen for åndssvakeomsorgen synes endelig deres time å slå.
        Etter en samtale med ekspedisjonssjef Bjerkomb som denne uka har besøkt Statens hjem for åndssvake i Klæbu, forstår vi at planen nå endelig settes ut i livet. Sosialdepartementet har imidlertid et langt lerret å bleke før målet er nådd.
        Etter frigjøringa har helse – og humanitærorganisasjoner som Røde Kors og Sanitetsforeningen samlet inn og investert mer enn 40 millioner kroner i utbyggingen av åndssvakeomsorgen. Det er et fantastisk løft.
        Denne innsatsen på frivillig basis har sammen med støtte fra stat, fylker og kommuner, gitt oss gjennomsnittlig 200 nye plasser for åndssvake pr. år. I 1959 hadde vi 2 781 godkjente plasser for åndssvake, (2376 i åndssvakeheimer, 209 i dagheimer og 196 i privatpleie under åndssvakeheimene). Tallet er større i dag. Likevel er det altfor mange av de åndssvake som går for lut og kaldt vann.
        - Landsplanen går ut på å plassere 4 815 åndssvake i sentralinstitusjoner, opplyser ekspedisjonssjefen. Resten tenkes plassert i pleieheimer og i familiepleie. Landet deles i 8 områder, og nå gjelder det da å gå grundig tilverks for å få registrert alle og for å få utarbeidd en pålitelig behovsanalyse så utbyggingen av institusjonene kan få det rette omfang. Vi samarbeider godt med helsemyndighetene, distriktslegene, skolemyndighetene osv.
        - Skal åndssvakeomsorgen i Trøndelag bli et slags mønster for resten av landet?
        - Man kan kanskje si det slik. Iallfall tenker vi å gjennomføre planen i denne regionen først, fordi Klæbu pleieheim nå er fullt utbygget. Hver region får en sentralinstitusjon. Alle åndssvake må gjennom denne, her stilles diagnosene, og herfra går ferden – eventuelt – videre til dagheimer, pleieheimer, serebral – parese – heimer osv. Klæbu er allerede en slik sentralinstitusjon på linje med Emma Hjort i Oslo.
        Det var hyggelig å besøke Klæbu nå. Hele anlegget er så pent, så riktig og så vellykket at det er en fryd. Dessuten virker den iver og interesse som hele funksjonærstaben legger for dagen meget stimulerende på en gjest. Driv og innsatsvilje går igjen i alt åndssvakearbeid. Det er beundringsverdig.
        - Hva mener De om det daghjemmet for åndssvake barn som Røde Kors Barnehjelp driver i Trondheim?
        - Ideen om dagheimer for åndssvake er aktuell over hele Europa nå. Og vi er meget interesserte i dette tiltaket som jo er til hjelp for oss i utbyggingen av åndssvakeomsorgen. Vi ser med all mulig velvilje på Barnehjelpens arbeid.
        På budsjettet for 1962 er det avsatt et beløp til støtte for slike mindre institusjoner så de ikke skal komme opp i økonomiske vansker. Men vår finansieringsplan tar slett ikke sikte på å skjalte ut det private initiativ. Tvert om.
        Vi satser på et godt samarbeid mellom de frivillige hjelpeorganisasjonene og det offentlige. Det viser seg å være en lykkelig ordning. Staten kan bygge, de private kan ta seg av utstyr og nyanskaffelser av mer spesielle ting som åndssvake trenger og kan ha glede av.
        Så vidt ekspedisjonssjefen.
        Til slutt noen ord om det ovenfor nevnte daghjemmet. Biskop Fjellbu innviet det i 1959, så det har ingen lang historie. Men så mye er klart: de flinke damene i Røde Kors Barnehjelp har greid å skape et nydelig og trivelig hjem for de 16 barna, jenter og gutter fra 3 år og oppover til 20, som nå daglig tilbringer innholdsrike timer i den hyggelige villaen i Roald Amundsens vei sammen med hverandre under ledelse av den unge og elskelige bestyrerinnen Palma Sjøvik.
        Hun får hjelp av assistent, hushjelp, logoped, arbeidsterapeut og utlånt ”frøken” fra Hjelpeskolen. En fysioterapeut står på ønskelisten! Det er lett å forstå at barna kjenner seg glade og stolte i daghjemmet, der de lærer å leke både innendørs og utendørs, de lærer å bruke hendene sine i arbeid med peddik, veving, teppeknytting, maling osv. Og der går de altså på skole! Tenk hvilken avlastning det er for hjemmene. Mangen mor kviet seg vel i begynnelsen for å sende barnet inn i dette fremmede miljøet. Men nå går det så fint. Kommunen spanderer drosje fram og tilbake så transporten ikke skal bli en ekstra byrde for foreldrene. Det blir dyrt, og styret med formannen Ruth Eide i spissen leker med tanken om busskjøp. Kontakten med barnas foreldre er god, mødrene har selv tatt initiativet til en mødreklubb.
        Vi gjør honnør for Røde Kors Barnehjelp og ønsker Daghjemmet all mulig lykke og framgang.
                                                                                                  Magnhild Hole.

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra perioden Før HVPU-reformen.

Bilde til Åndssvakeomsorgen i Trøndelag – et mønster, 21.10.1961

Bilde til Åndssvakeomsorgen i Trøndelag – et mønster, 21.10.1961

Fra Klæbu pleieheim.

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.