Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Sju sentralanstalter planlegges, 03.12.1949

Sju sentralanstalter planlegges for åndssvakeforsorgen i Norge

Samarbeid mellom stat, kommuner, fylker og private kan løse flokene for tusener av familier

Maksimum 2 mill. kr. Årlig hittil fra staten – mot Danmarks 22 mill. kr. til åndssvakevernet

Fakta

Datering:
1949-12-03
Perioder:
Før HVPU-reformen

Dagbladet

        Med den Kellerske Anstalt i friskt minne og hele Danmarks velbygde åndssvakeforsorg som et lysende eksempel hører vi spent på hvordan overlæge Ole B. Munch skisserer planene for åndssvakeforsorgen i Norge. I Danmark var statsbidraget til åndssvakeforsorgen i budsjettåret 1947-48 22 mill. kr.
        På siste års budsjett her hjemme var statens netto-utgifter til åndssvakevernet ca. 2 mill. kr. Det er tall som taler.

        - Vi trenger 7000 plasser og derav har vi 724, altså 10 pst., sier overlægen. Åndssvakevernet er lagt under Sosialdepartementet, og en viss ramme er trukket opp ved at skolene for evnesvake fortsatt skal være under Kirkedepartementet. Det er en vesensforskjell fra Danmark, hvor åndssvakeforsorgen også har tatt seg av skoleundervisningen. Nå har samarbeidet her hjemme vært aldeles utmerket, så prinsipielt har jeg ikke noe imot at man fortsetter med denne ordningen. Selv om vi har disse spesielle skolene for evnesvake må åndssvakevernet være forpliktet til å ta seg av også de såkalt debile, og utenfor skolealderen må vi jo også ta oss av dem. Men man må være klar over at disse skolene – som før representerte åndssvakeforsorgen her i landet – nå bare er hjelpeorganer.
        En kan si at skolene er overdimensjonert i forhold til åndssvakeforsorgen som helhet – mon det ikke var overlæge Wildenskov som engang kalte norsk åndssvakeforsorg et hode uten kropp. Derfor syns jeg også det er galt at direktoratet for spesialskolene nå har utvidelsesplaner for skolene, det kan føre til konkurranse om bevilgningene. De bør vente til åndssvakeforsorgen er utbygd.
        - Ja, hva er det vi først trenger?
        - Å få oppfostringshjem for barn av alle grader og hensiktsmessige pleieanstalter og arbeidshjem, vernehjem for voksne. 

        EN OVERSIKT

        - Har De planer for hele landet, og hvor mange sentralanstalter trenger vi?
        - Det er viktig at ikke hjemmene vokser vilt opp. Hovedprinsippet må være på den ene side differensiering etter grad, alder, evner, samtidig son alle disse hjemmene må administreres samlet. Konsekvensene av det blir jo to ting.
        Vi må dele opp landet i så mange områder som er nødvendig for at hvert område (region) ikke er for stort å administrere. Og innen dette område skal det være innbyrdes samarbeidende anstalter.
Det andre hovedpunktet er at innen hvert av disse områdene må vi ha en sentral-anstalt eller regional-anstalt, - hva man nå vil kalle det – hvor man observerer og administrerer for å få hvert barn plasert under riktige forhold.
        - Bare barn?
        - Det ideelle ville være å få alle de åndssvake til behandling som barn.
        - Hvor mange regionalanstalter må vi så ha i dette langstrakte landet?
        - For departementet har jeg utarbeidet en skisseplan med 7 anstalter: Oslo, det sørlige østland, det nordlige østland, Agder og Rogaland, Bergen med Sogn, Fjordane og Hordaland, videre Møre, Romsdal, Trøndelag og endelig Nord-Norge. Idealkravet er at anstalten ligger 3 km fra sykehus og i samme avstand fra et befolkningssentrum med butikker, forsamlingslokale, kino osv.
        - På hvilke av skoler har vi et grunnlag å bygge videre på?
        - Statens Hjem for Åndssvake i Bærum (det tidligere Emma Hjorth) har som naturlig regionalområde Akershus, Østfold, Vestfold, nordre del av Buskerud og Telemark, altså søndre østland. Her trenge det 1000-1200 anstaltplasser. For en stor del dreier det seg om bybefolkning eller folk som bor i halvt bymessige industristrøk. Vi så gjerne at Bastøy og Bærum skolehjem ble spesialanstalter under åndssvakevernet, administrert fra denne anstalt.
        Oslo trenger regional-anstalt for 7-800 åndssvake. Oslo kommune eier som kjent Toftes Gave og åpner i april 1950 et hjem der for 60 imbesille gutter og piker fra Oslo. Det er planer om at denne anstalten skal bygges ut som Sentralinstitutt for byen, men jeg synes det måtte kunne bli et makeskifte, så denne anstalten kom nærmere Oslo. –Toftes Gave ligger lat for langt borte og i et strøk av landet som passer best for innlandsbefolkningen – jord- og skogsfolk.
        Toftes Gave ville egne seg ypperlig som regional-anstalt for nordre østland, omfattende Oppland, Hedmark og deler av Buskerud fylke. Her trenger vi 500 plasser.
        - Ja, det var tre regioner. Og så?
        - I Rogaland faller det naturlig med utbygging av de nåværende anstalter Bakkebø ved Egersund og Nærlandhjemmet på Nærbø. Det trengs 600 plasser. Befolkningen er blandet, med sterkt innslag av småbrukere, fiskere og sjøfolk.
        Det nordlige vestland må likeledes ha 600 plasser. Befolkningen er som i Rogaland. Det ville være naturlig å anspore fylkene til å samarbeide og opprette og drive en anstalt for Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane.
        I Trøndelag er det meningen å nå bygge ut det nåværende Klæbu offentlige pleiehjem. Det er nødvendig å ha 700 plasser (nå bare 136). En komité med overlæge Nissen som formann (Østmarka sykehus) har planene ferdig og endog byggeprogram for første byggeperiode. Planene omfatter forresten bare 500-600 plasser og betyr ikke full utbygging, men en meget vesentlig bedring. Rammen er utvidet, så det ikke bare blir pleiehjem, men også oppfostringshjem og arbeidshjem. Omkring sentralanstalten er det meningen å gruppere spesialhjem.
        Og så har vi da Nord-Norge med behov for 600 plasser i Nordland, Troms og Finnmark. Vi hadde tenkt på en anstalt nær Tromsø, men det er spørsmål vi ikke må bygge flere mindre anstalter i de tre nordlige fylker – det er jo veldige avstander og ikke minst av hensyn til tilsynet etterpå må det ikke være for langt til sentralanstalten.
        Vi har fått henvendelser som tyder på at de brenner etter å komme i gang flere steder der oppe.
        - Det er ytterst påkrevd at det snarest skjer en innsats fra det offentliges side, slik at ikke disse tilløp løper ut i sanden eller at de blir sittende med isolerte hjem og forløfter seg på oppgaven.
        Det kan nevnes i denne forbindelse at Røde Kors’ distriktsavdeling med overlæge Rohde-Moe som formann (Rønnevik sykehus) har foretatt en behovstelling de tre nordligste fylker, og vi venter oss mye av den. Oversikten får vi med det aller første. En komité i Tromsø med læge Karoline Mathiesen som formann er meget interessert for et opptakingshjem, en sak som også Bispedømmerådet har slått til lyd for. Ved samarbeid mellom helsedirektoratet og alle disse interesserte måtte det kunne bli fortgang i byggingen der nord.

        AKTUELT MED EKSPROPRIASJON PÅ TANUMÅSEN

        - Hva foreligger om utvidelse på statens hjem i Bærum?
        - For min anstalts vedkommende er det reist spørsmål om ekspropriasjon av vel 400 mål på Tanumåsen. Det er et utmerket byggeterreng i nær tilknytning til våre gamle bygninger. Søndre delen ville vi reservere til hageby for funksjonærer. I midten barneavdelinger og administrasjonsbygning og nordligst pleieavdeling. På det gamle Emma Hjorths hjem og Grini (i Vestre Bærum, kloss opp til den andre eiendommen) ville vi beholde arbeidsavdelingene.
Samtidig med at sentral-anstalten kunne få god plass er det like viktig at hele anlegget blir vakkert og tiltalende. Røde Kors har på Bakkebø vist hvordan det bør være.
        - Hvor langt er det kommet med ekspropriasjonen?
        - Regjeringsadvokaten har saken. Det vil bli tatt en prøvetakst for å fastsette beløpet til eierne. Anlegg av vann, kloakk og vei kan tas med på neste års budsjett.
        - Hvordan er det med hus til betjeningen der ute?
        - Vi har søkt om bevilgning til personalboliger. Tidligere har vi tatt i bruk tre tyskerbrakker, men vi mangler fremdeles 5-6 familieboliger og 36 hybler. På de ca. 50 hyblene vi har fra før bor 80 personer, og ingen av disse hybler tilfredsstiller moderne krav, for de ligger i loftetasjen på de vanlige avdelingene.
        - Når kunne De tenke Dem å få reist den nye anstalten?
        - Sommeren 1951 må vi kunne ha planene ferdig. Vi vil begynne med pleieavdelingen for voksne, så de bygningene vi har kan frigjøres til legemlig friske. De gamle bygningene må kunne repareres.
Samtidig med dette foreligger fra i fjor forslag fra komiteen i Trøndelag om bevilgning av 1,2 mill. kr. Til oppbygging av en lignende avdeling på Klæbu, men summen ble strøket på budsjettet. Jeg håper den kommer opp i år. 

        GREFSRUD-LEIREN SOM OPPFOSTRINGSHJEM?

        Og så må vi alltid ha øynene åpne for muligheter, når bygninger som brukes til andre formål blir ledig. Jeg tenker for eksempel på Grefsrud-leiren, som jo skal avvikles i 1951. Denne leiren egner seg ikke som sentral-anstalt, men den ville kunne bli et glimrende oppfostringshjem for Østfold og Vestfold (à la Bakkebø og Grime på Hadeland, som eies av Røde Kors). Vi kunne spasere rett inn uten forandringer.

        STØTTELAG EN GOD IDE

        - Er det positive planer i forbindelse med de andre regionene?
        - Bergen har et privat støttelag som mange kan ta eksempel av. Der er de flinke til å samle inn penger. Både fra Den Kellerske Anstalt før i tiden og fra Sverige har vi bevis på hvor mye som kan utrettes ved privat initiativ og støtte. Enhver region bør ha sitt støttelag, på den måten vil de som arbeider med disse tingene ha tilfredsstillelsen av at de kan komme til å hjelpe sin nabo så å si, kanskje seg selv.
        Jeg ønsker meg kolossalt et støttelag i Oslo, fortsetter overlæge Munch. I Bergen har de også kollektiv tilslutning, og noe lignende kunne tenkes her. I og omkring Oslo er det så mange klubber som fra tid til annen yter kjærkommen hjelp. Ved organisering i støttelag kunne mange flere trekkes inn i hjelpearbeidet.
        Moss har en dameforening som står som et mønster, medlemmene har gjort et fabelaktig hjelpearbeid for de åndssvake, har bla.a. samlet inn tusener av kroner til Bakkebø. Oss har de forært et komplett radioutatyr og piano. En dameklubb i Bærum har forært oss en dukkestue til lekeplassen.

        BÆRUM MÅ FORSTÅ SITT EGET BESTE 

        - Ville det ikke være naturligere om Bærumsdamene hadde gått helt inn for hjelp til Instituttet i Bærum i stedet for å innrede et hus på Bakkebø?
        - Jo, jeg er enig i at det ville være naturligere, for det er jo ingen idé å sende barn fra Bærum helt til Egersund. Hvis det hadde vært mulig at disse flinke og energiske damene hadde laget for eksempel et lite utskrivningshjem for vårt Institutt i Bærum, så kunne vi til gjengjeld ha stilt et antall plasser til disposisjon for folk i Bærum.

        EN SAMLET FINANSIERINGSPLAN

        - Er det fortrinnsvis staten som skal bygge de store anstaltene utover landet?
        - Ja, hvordan skal vi få råd til dette, vil mange spørre. Jeg er ikke sånn optimist at jeg tror staten ved siden av utbyggingen av sine to anstalter i Bærum og Klæbu og kanskje nordpå også fortsatt skal yte støtte til de private, som de burde gjøre. Jeg ville tro det var fornuftig at man la en samlet finansieringsplan. Og så er det kanskje likegyldig om anstaltene er private eller statens, når bare det hele ordnes i betryggende former. Like naturlig som det er at Agder og Rogaland ved kommunale tilskudd hjelper til med oppbyggingen av Røde Kors’ Bakkebø, like naturlig vil det være at Møre, Romsdal og Trøndelagfylkene hjelper til med utbyggingen av Klæbu, og Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Buskerud med sentral-anstalt for det sørlige Østland. Dette er ikke i og for seg noen ny idé, men det er en naturlig linje å arbeide etter.

                                                *

        Ja, det er samarbeid vi må få for å få åndssvakeforsorgen i havn. Tenk på at vi har plasser til bare 10 pst. Av dem som trenger behandling på anstalt, og enda er det 5000-6000 ved siden av de andre 6000 som burde ha tilsyn og hjelp i organisert familiepleie. Det er tusener av hjem hvor mødrene blir nervevrak og familielivet ødelagt på grunn av åndssvake som de ikke kan klare i det lange løp, og ikke sjelden må forsørgeren skofte sitt arbeid, så familien kanskje kommer på forsorgen. En organisert åndssvakepleie hører med i det moderne samfunn. Det er gledelig at oppbyggingen begynner å ta form her hjemme.
        Forsorgsvesenet har i dag mange åndssvake bortsatt i kostbar familiepleie. Overlæge Munch presiserer at man kan øke anstaltenes kapasitet ved å organisere familiepleien fornuftig omkring anstaltene. I vår familiepleie er det delvis arbeidsføre åndssvake som bare koster det offentlige 600-700 kr. Årlig, sier han. Når en nå får høre at departementet under budsjettdiskusjonen tenker på å innskrenke familiepleien, da forstår en faktisk ingenting. En blir stum av forbauselse over en sånn mangel på forståelse.

                                                                           Hast

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra perioden Før HVPU-reformen.

Bilde til Sju sentralanstalter planlegges, 03.12.1949

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.