Notice: Undefined variable: PHP_SELF in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\kontroll\felles.php on line 5
Uhørte stemmer og glemte steder
Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Vår åndssvakeomsorg II, 03.10.1952

                                  Vår åndssvakeomsorg

        I kronikken i dag fortsetter stadsfysikus Einar Øxnevad sin utredning om de åndssvakes kår, betingelser for å bli opptatt i hjem for åndssvake og gir en oversikt over hvorledes det står til med tallet på anstaltplasser.

                                                      II.

Fakta

Datering:
1952-10-03
Perioder:
Før HVPU-reformen

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 69

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 70

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 71

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 72

Degen, Bergen

        Departementet har i henhold til loven utferdiget forskrifter om opptaking i og utskriving fra åndssvakehjem.
        I hjemmene opptas
A.     åndssvake under 21 år
        som ikke kan mottas i skoler for evnesvake, men trenger særlig pleie,
        eller som på grunn av sin sjelelige mangel ikke kan følge undervisningen i skolen,
        eller som ikke kan tilpasse seg oppholdet i skolene.
B.     åndssvake over 21 år
        som har slike sjelelige mangler at de ikke har kunnet gjennomgå skoler for evnesvake,
        eller som har gjennomgått slike skoler, men mangler stabilitet og handlingskontroll og trenger særlig vern.
        Når en åndssvak ønskes opptatt i godkjent hjem, skal henvendelse skje til stedets offentlige lege, d.v.s. distriktslege, stadslege, stadsfysikus. De nødvendige papirer – som altså bør sendes gjennom embetslegen – er følgende:
        1. Søknad på godkjent skjema: fra naturlig eller oppnevnt verje for åndssvak under 21 år. For åndssvak over 21 år fra den som har omsorgen for ham (henne), om mulig med samtykke til innleggelsen fra den åndssvakes side.
        2. Opplysninger fra den åndssvakes pårørende på godkjent skjema.
        3. Legeopplysninger på godkjent skjema.
        4. Fødselsattest.
        5. Hjemstavnsbevis.
        Har den åndssvake gått på skole, sendes opplysninger fra denne med.
        Beslutning om opptagelse treffes av hjemmets lege (psykiatriske tilsynslege) og styreren.
        De første 3 måneder av oppholdet er observasjonstid.
        Søknadene om opptagelse sendes av den offentlige lege til Sentralregisteret på Statens hjem for åndssvake (Emma Hjorths hjem), Sandvika pr. Oslo, eller direkte til følgende hjem:
        Klæbu off. pleiehjem (for voksne og barn), Klæbu pr. Trondheim.
Norges Røde Kors hjem, Bakkebø pr. Egersund for gutter og piker i alderen 7-21 år.
        Diakonenes pleie- og arbeidshjem for voksne, Nærland på Jæren.
Dette er stort sett de vel utstyrte åndssvakehjem vi har i dag. De er ikke mange.
      Ved loven av 28. juli 1949 er som nevnt det økonomiske grunnlag for driften av åndssvakeanstalter lagt. Det er kapitalen og materialer til reisningen av nye bygg som mangler. Staten mener f.t. ikke å kunne gi økonomisk støtte til det; det ansees for å være en oppgave for fylker, kommuner og frivillige organisasjoner.
        Men først må vi skaffe oss klare retningslinjer, en plan, for utbyggingen av de åndssvakeanstalter som vi må ha i vårt land, og kanskje først og fremst en behovsutredning.
Har vi en plan, kan vi begynne gradvis på realisasjonen av den, slik at de bygninger som oppføres blir et ledd i den fremtidige helhet.
        Overlegen for åndssvakevernet har utarbeidet en landsplan, som Sosialdepartementet har tilrådt. Den danner et godt utgangspunkt for de lokale planlegginger. Landet deles i 7 verneområder, opptakingsdistrikter.
        Arbeidet med og for de åndssvake i hvert distrikt er tenkt samlet omkring en sentralanstalt med tilknytning av privat pleie, slik at anstalten kan vedbli å ha tilsynet med de åndssvake fra de kommer inn i anstalten og til de i tilfelle kan utskrives av den offentlige omsorg.
        Hvert opptakingsområde bør være selvforsynt med de nødvendige avdelinger og institusjoner for alle kategorier av åndssvake (bortsett fra superregionale spesialhjem).
        Det regnes med følgende behov for anstaltplasser (1,5-2 promille av folketallet):
                       Plassbehov i sentralanstalt (kombinat)
Omr. 1. Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland fylker) ca. 600
Omr. 2. Møre – Trøndelag (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal) ca. 750
Omr. 3. Vestlandet (Bergen, Sogn og Fjordane, Hordaland) ca. 600
Omr. 4. Sørlandet (Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark) ca. 800
Omr. 5. Vestfold, Buskerud, Østfold ca. 750
Omr. 6. Oslo og Akershus ca. 900
Omr. 7. Hedmark og Oppland ca. 500
Dertil superregionale spesialhjem ca. 300
Til sammen ca. 5200

        Utenlandske erfaringer viser at et område kan ha full omsorg for mer enn dobbelt så mange åndssvake som det er plasser i sentralinstitusjonen.
        Med ca. 5200 plasser i sentralanstalter ville det således være mulig å gi omsorg for hen imot 11 000 åndssvake, det tall som vi regner med å ha bruk for når vi sammenlikner oss med andre land.
        Jeg skal gjøre litt nærmere rede for drøftelser og planer for anstalter for Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane fylker. Vi har som kjent ikke hatt noen, og vi burde etter overlegen for åndssvakevernets mening – de tre fylker til sammen – ha 600 plasser for åndssvake. Bergen alene burde ha nærmere 200. Det er vanskeligere å ha åndssvake hjemme i trange byleiligheter enn det er på landsbygden.
        Vi har i løpet av et par år forsøkt å få rede på hvor mange åndssvake vi har her i byen, ved henvendelser til leger, forsorgsvesen, menighetssøstre, skoleinspektør, Statens sentralregister for åndssvake og ved annonser i avisene, der vi oppfordret foreldre til å melde fra om åndssvake barn.
        Vi har pr. 6. februar 1952 kjenneskap til 213 åndssvake hjemmehørende i Bergen. Tallet er sikkert for lavt. Vi ville nok få meldt flere om folk visste at det nyttet å melde fra, at vi kunne gjøre noe effektivt for deres åndssvake. 23 av våre åndssvake er i alderen 0-6 år, et rimeligvis altfor lavt tall. Både foreldre og leger dryger med å sette betegnelsen åndssvak på et barn. Når vi får den psykiatriske avdeling ved Barneklinikken, vil vi få et mer pålitelig tall.
        50 er i alderen 7-14 år.
        32 er i alderen 15-20 år.
        I alt 105 under 21 år.
        Fra 21 år og oppover kjenner vi til 108 tilfelle.
        52 av våre åndssvake er plasert i statskontrollert anstalt. Der burde vi altså hatt nærmere 200. Av de 52 var de fleste på Bakkebø ved Egersund, på Diakonenes arbeids- og pleiehjem på Nærland og på Emma Hjorts hjem for åndssvake i Sandvika.
        20 er i statskontrollert koloni eller privatpleie.
        13 er i pleiehjem eller sinnsykehus i byen.
        57 er i privat pleie på landet, utsatt av Bergens forsorgsvesen.
        75 er i sine hjem i byen.
        I de tre vestlandsfylker til sammen kjenner vi til 918 åndssvake. Det er utvilsomt et minimumstall.
        Som vi ser, er behovet for åndssvakeanstalt stort. Men på den annen side er det ikke sikkert at det er så stort som antatt, så det er grunn til å gå gradvis, men ikke for langsomt frem utbyggingen av anstaltene.
        Og det som bygges må inngå som et fremtidig ledd i en større enhet. Meningen er som nevnt at hvert av verneområdene skal ha sin sentralanstalt, hvis ledelse overvåker alle åndssvake i området som kommer inn under åndssvakevernet.
        En slik anstalt må ha en viss størrelse, det hevdes at det bør være minst 500 plasser, å det kan foretas den nødvendige gruppering av de åndssvake innenfor anstalten. Hver gruppe må få den spesialbehandling og den spesialopplæring som passer for den.
        En sentralanstalt skal bestå av en rekke forholdsvis spredt liggende paviljonger eller småhjem, hver for 15 opptil 30-40 åndssvake, forskjellige slags arbeidsrom og verksteder. Den må derfor ha meget stor tomt.
En del av hjemmene, særlig de som skal være rene pleiehjem, eller visse arbeidshjem, kan som såkalte drabantanstalter ligge utenfor sentralanstalten.
        Den 26. april 1949 hadde O. B. Munch, konsulent for åndssvakevernet, gitt en uttalelse til Helsedirektoratet, der han sa at vestlandsfylkene burde gå sammen om en sentralanstalt, og at Haukås gård i Åsane på mange måter egnet seg godt for reisningen av en slik.
        Helsedirektoratet hadde den 6. april s. å. overfor Sosialdepartementet uttalt at det fant at spørsmålet om åndssvakeanstalt for Bergen burde kobles sammen med spørsmålet om sentralanstalt for Vestlandet. Dette burde ikke være til hinder for at Bergen planlegger et mindre hjem, som senere kan tjene som drabanthjem. Ønsker Bergen å ta skritt til planlegging av Vestlandsanstalten, bør de to andre fylkene delta.
        Jeg hadde tidligere uttalt meg i samme retning og i 1949 sendt en skrivelse av omtrent samme innhold til kommunen, bl.a. angående Haukås gård, og anbefalt kommunen å søke kontakt med nabofylkene.
        Den 13. mars 1951 innkalte fylkesmannen i Hordaland etter forslag fra fylkeslegen et møte til drøfting av eventuelt samarbeid mellom de tre vestlandsfylkene for å løse spørsmålet om pleie, vern og opplæring av de åndssvake i disse fylkene.
        I drøftingene deltok fylkesmann Lid og fylkeslege Engedal for Hordaland fylke, fylkesmann Schel og fylkeslege Blaauw fra Sogn og Fjordane fylke, og fra Bergen rådmann Walter og stadsfysikus Øxnevad.
        De to fylkesleger og stadsfysikus fikk i oppdrag å prøve å få et overblikk over antallet åndssvake i de tre fylker og behovet for plasser, samt også drøfte spørsmålet om hvor en eventuell sentralanstalt bør legges. Dette arbeid er ikke ferdig. Men utvalget har avgitt en foreløpig redegjørelse, og foreslått at det i første omgang bygges en sentralanstalt for de tre fylker på til sammen 250 plasser. Bebyggelsesplan for en slik anstalt på Haukås gård er under utarbeidelse sammen med undersøkelse av muligheter for drikkevannforsyning og tilfredsstillende kloakkavløp.
        Imidlertid pågår arbeidet for å kaffe Bergen åndssvakehjem. Behovet er så påtrengende at det ikke går an å vente lengre med avhjelp av den verste nøden. Vi har i Bergen et meget energisk støttelag for åndssvake. Det har kjøpt en eiendom på Askøy, for der å innrede et hjem for 15 åndssvake barn, som må betraktes som pleiepasienter.
        Bergen kommune arbeider også med planer om et hjem på ca. 40 plasser, på Skjørsand. Dette sted er for noen uker siden av departementet godkjent som pleiehjem for 15 åndssvake inntil utgangen av dette år.
        Bergens tuberkulosekomite, som eier Skjørsand årskoloni, hadde i lengre tid vært oppmerksom på at behovet for en koloni for tuberkulosetruede barn på Skjrsand ikke lenger var til stede, og at eiendommen måtte egne seg godt til åndssvakehjem.
        Der kom forhandlinger i gang med kommunen, hvis sosialrådmann er meget interessert i å få et åndssvakehjem for byen. I fjor vår ble det avholdt takst på eiendommen, en billig takst, og Tuberkulosekomiteen har tilbudt den til kommunen for takstprisen, og innboet på kjøpet. Vi venter på de bevilgende myndigheters avgjørelse i saken. Når eiendommen er kjøpt og ominnredet, vil Bergen få et meget bra åndssvakehjem; men naturligvis ikke stort nok.
        De to hjem på Askøy og Skjørsand, vil inngå som naturlige drabanthjem for en sentralanstalt for åndssvake, for eksempel på Haukås.
Jeg kan også nevne at det er reist spørsmålet om å opprette et daghjem for åndssvake barn i byen.
        Så har vi Eikelund skole for evnesvake som kan samarbeide med sentralanstalten.
        Det kan i denne forbindelse være interessant å minnes at i 1897 kjøpte bestyrer Jacob Sæthre Tveiterås gård, som han tilbød staten som en passende tomt for et arbeidshjem og et asyl for åndssvake i tilknytning til Eikelund åndssvakeskole. En ville da allerede fått en sentralanstalt for åndssvake der oppe.
        Men departementet sa nei, og nå, 55 år senere, er vi som sagt på jakt etter en høvelig tomt.
        Det ville utvilsomt være av betydning for Universitetet om de medisinske studenter kan få sette seg inn i åndssvakeundervisning og åndssvakevern på disse anstalter. –At det ville bli et samarbeid også med Barneklinikkens psykiatriske avdeling må en regne med.
        Som nevnt skal det foreligge legeopplysninger på godkjent skjema før noen kan opptas i åndssvakeanstalt. I en artikkel i 1901 i Medisinsk Revy pekte daværende lærer ved Eikelund offentlige åndssvakeskole, Laberg, på hvor vanskelig bedømmelsen var av elevene, og at legene burde gis en rikere anledning til å gjøre seg bekjent med åndssvake.
        Med hensyn til legeordningen ved åndssvakeanstaltene, er det departementes plan at det skal være en overlege som konsultativ psykiater for åndssvakehjemmene innen området. Han skal ha innflytelse på de åndssvakes oppfostring og behandling, på inn- og utskriving, og etablere et samarbeid mellom de forskjellige institusjoner innenfor sitt område. Han skal også føre tilsyn med de åndssvake som utskrives fra anstaltene.
        Foreløpig er det bare en slik overlegestilling, nemlig for området Rogaland, Agder og Telemark med Bakkebøhjemmet og Nærlandshjemmet.
        For de øvrige hjem har vi en mer tilfeldig tilsynslegeordning.
        Det er utarbeidet forslag om ansettelse av en psykiater i Bergen kommune. De mentale sykdommer er så utbredte og har så stor betydning for den enkelte, for familiene, for arbeidslivet og for samfunnet som helhet, at de representerer en folkesykdom, som det er nødvendig å ha spesialkyndige sosialmedisinsk interesserte psykiatere, mentalhygienikere, til å ta seg av og prøve å forebygge.
        Det ville også være en oppgave for ham her i byen å være med på å utforme og gi de kommunale åndssvakehjem den rette start, og delta i planleggingen av en sentralanstalt for de åndssvake i området.
        Det er nå igangsatt en bredt anlagt innsamling av penger til en sentralanstalt for de tre vestlandsfylkene. Det er Norges Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening, Nasjonalforeningen mot Tuberkulosen og Norsk Folkehjelps avdelinger i fylkene som er gått sammen, for derved kanskje å påskynne reisningen av sentralanstalten. Vi er spesielt slett stillet her når det gjelder omsorgen for de åndssvake. Derfor haster det.
        Innsamlingen har vært i gang en tid i Sogn og Fjordane fylke og begynte for noen dager side også i Hordaland fylke. Den vil ta til noe senere i Bergen.    

        Jeg vil så sterkt jeg kan anbefale de nevnte frivillige organisasjoners appell.
                                                                     Einar Øxnevad

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra perioden Før HVPU-reformen.

Bilde til Vår åndssvakeomsorg II, 03.10.1952

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.