Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

God samfunnsøkonomi å utbygge åndssvakevernet, 28.05.1949

God samfunnsøkonomi å utbygge åndssvakevernet.

Av Bakkebøs 63 barn er det bare tre som ikke er opptatt med nyttig arbeid. Tre åndssvake piker erstatter en utlært kjøkkenpike, og tre av hjemmets gutter erstatter en utlært gårdsgutt. Tre av dem har – uten antydning til sinnsykdom – vært på asyl i 3-4 år. 

                                                                                                    Egersund i mai
- En ting ser jeg klarere enn noensinne; at det er god samfunnsøkonomi å ofre penger på et skikkelig utbygd åndssvakevern, svarte bestyrer Leif Tveit på Bakkebø, da Aftenposten spurte hvilke erfaringer han hadde vunnet på et års samvær med de av våre åndssvake, som ligger over pleienivået, men under det teoretiske undervisningnivå.

Fakta

Datering:
1949-05-28
Perioder:
Før HVPU-reformen

Aftenposten

        Han presenterte oss i hjemmets lyse, trivelige håndarbeidsrom for Torleif som vevde blå og hvite bendelbånd uten en eneste feil, for Randi som fallet vaskekluter vevd av Signe, og for Marit som strikket føtter i gamle strømper og sa: ingen av disse hadde prestert en times nyttig arbeid før de kom hit! Nu reduserer de – takket være sin egen flid – hjemmets driftskonto, øker sin trivsel og legger grader til sin selvfølelse. Det siste er ikke det minst viktige, selv den åndssvake har jo sin egenverdi å forsvare.
        Hans ord falt som manna i mottagelige sinn, som iallfall skjønte såpass at de var mestre alle i hop. Ivrige små hender nappet ham i jakken, og Erik som ikke var nådd lenger enn garnvinningsstadiet ennu, noterte seg sikkert også bestyrerens ord om at hadde ikke han – Erik – kunnet påta seg noe så absolutt nødvendig som å vinne garn, hadde kanskje dyrt betalt arbeidskraft måttet ta tiden bort til det!
        I sløydsalen flettet man spon som senere ble beiset, festet til tynne finérplater og spikret sammen til nyttige og nydelige syskrin. Nu gjaldt det bare å sette farten opp, så bestillingene kunne effektueres uten alt for lang ventetid. En serie hanskekurver manglet bare hanker for å kunne sendes ut på markedet, og hjemmets første sirkelrunde torgveske, flettet av blå og hvit bast, nærmet seg raskt sin fullførelse, takket være Odds tynne, flittige fingre. En rekke av guttene laget manilatøfler, som senere skulle ut i forretningene med en hilsen fra Bakkebøs dyktige små håndverkere, og Arne satt ved et apparat og flettet dørmatter av det rødbrune og evigvarende slaget - - -
        - Materialet til en matte kommer oss på 0.75. Ferdig fra butikken koster den oss 7.00. Altså har vi, i løpet av de tre dagene det tar en av våre eksperter å flette en dørmatte, hatt en fortjeneste på 6.25 – sa bestyreren.
        Så dro vi videre over tuer blånende av fioler, forbi veigrøftens ville lupiner, gjennom lerkeskogen som det ikke finnes maken til i Norges land. Og der i solhellingen lå hjemmets kjøkkenbygning.
        En skjære satt på takmønet og skrattet hest til vår ære, og unge piker iført flatterende blått og hvitt antrekk serverte og vasket opp.
         - Bakkebøs hjelpekokker om jeg må presentere, sa sjefskokken, som fortalte tre av dem erstattet en fullt utlært kjøkkenpike, at hun sjelden hadde hatt så pålitelige og påpasselig og aldri så arbeidsglade hjelpersker som dem, og at de helst ville vært på kjøkkenet døgnet rundt, om de bare hadde fått lov.
        I en av de mange slette bakkene hvorfra stedet har sitt navn, møtte vi dagens selsomste følge: Oddvar, Mads og Torbjørn med hver sin balstyrige kalv. Veien gikk til skogs, til sommerbeitet. Og kalvene tok tusen nysgjerrige avstikkere underveis. Men framover bar det med byks og hopp, med lune råd fra en langmodig agronom og med følgende visdomsord fra den etterliggende Oddvar til den fremadstormende Mads: ”Venta tess me kjemè, så atte dei fær lag!” Og Mads gjorde underlige tegn og gjerninger, og kalven saknet sitt løp. Forunderlig med Mads, sa agronomen, ikke kan han tale, men spør m han kan gjøre seg forståelig, og spør om dyrene lystrer hans minste vink! Disse tre guttene steller hest og gris og ku og straks våronna er over, skal de lære å melke. De har et helt enestående lag med dyrene - !
        Fra kalvedriverne gikk veien til potetåkeren, der 20 større og 16 mindre gutter på to dager hadde satt 12 mål – i dag var det kveken de skulle til livs. Det hendte at de hakket i potetplantene i stedet for i ugresset, mens vi sto og så på. Og det hendte at de nøyde seg med å knipe toppen av ugresset og la roten stå. Men agronomen forsikret at det gikk greit alt sammen, når man bare ga seg tid til å instruere dem et snes ganger minst. Det de engang har lært, det kan de, sa han, men om og om igjen må de ha det. Å så sa han at de var gilde folk å ha omkring seg, for de hadde så vennesælt et ”lag” - - og det er neimen ikke noe dårlig kompliment i ens ridbar tid som vår.
        Kan verdien av Bakkebøbarnas innsats angis i klingende mynt? Bestyreren mener ja. Fjor kom potetene våre på 18øre pr. kg. Sier han, i år håper vi å få dem for 6-7. Og når eiendommen om 5-6 år blir fullt utnyttet – den er Dalanes største gård med 200 mål dyrket mark og beite for 150 sauer – når vi kan melke-, kjøtt- og fleske-, egg- og grønnsakfø hele hjemmet med gårdens egen produkter, delvis dyrket av de åndssvake, vil Bakkebøs driftsutgifter kunne reduseres med en tredjedel. Dertil vil sauene kunne skaffe ull nok til sy- og vevstue, og fra Lundeelva, som bruser over stokk og stein en fjerdingsvei borte, vil man kunne hente seg mangt et lekkert måltid – 60 smellfeite ørret ble fangsten, da garnene første gang sattes i vår.
        I dag er det bare tre av Bakkebøs 63 barn som ikke er opptatt av virkelig nyttig arbeid. Det går kanskje ikke alltid så fort. Det blir heller ikke alltid så pent. Men det er ikke effektiviteten skjønnheten det i første rekke kommer an på. Det er å få sparsomt utstyrte mennesker til å benytte de evnene de har. Midlet er tålmodighet, grenseløs tålmodighet fra lærerpersonalets side. Far langsomt og med lempe, lyder slagordet her, hvor det ikke først og fremst heter at arbeidet skal gjøres, men at det er de åndssvake som skal læres opp til å gjøre det.
        Naturen drysset ikke med raus hånd sine gaver over Bakkebøs barn den dagen de fødtes, og det lille de fikk tilskjenks, har oppdragelsen gjort sitt beste for å ødelegge. Arne som sitter her og fletter dørmatter og smiler mildt og uendelig hengivent hver gang bestyreren rusker ham i håret og sier at nu, nu er han blitt mesterfletter - ! har vært fire år på asyl. Ikke fordi han eide gnist av sinnsykdom i sitt sinn, men fordi hjemmet ikke kunne ha ham, og ingen av våre lands åndssvakeanstalter hadde plass til ham. På asylet satt han på sal sammen med 30-40 voksne menn som ikke hadde annet å ta seg til enn å sitte veggelangs og iaktta hverandres anfall. Er det underlig at han var sløv og pløset og fullkommen indolent da han for noen måneder siden gjorde sin entré på Bakkebø - ? 
        Torleif ble oppdradd hos en tante av det uelskverdige slaget, og for å hevde seg mot slag og vondord, begynte han å kaste stein. Da behandlingen ikke ble bedre etter det, hevnet han seg ved å stikke låven i brann. Så gikk veien til asylet. En nu sitter han her og vever bendelbånd etter tre lange, virkeløse og sløvende år. Og det er en forunderlig skjelvende, gyllen lykke i stemmen hans hver gang han med sitt henrivende lille smil langsomt og tydelig spør: syns du ikke jeg er flink nå, Tveit - ?
        Den tredje asylpasienten er en epileptiker som mellom anfallene går tømmermennene til hånde på nybyggene. Om han er bare å si at anfallene er blitt sjeldnere og mildere etter ankomsten til Bakkebø, de var voldsomme og fulgte tett på hverandre mens han var på asylet.
        - 10 prosent av våre dyrebare asylplasser er i dag belagt med åndssvake, sier Leif Tveit. Det er et helt utillatelig sløseri med skattebetalernes penger. Og hva verre er: det er overgrep og forbrytelse mot vergeløse mennesker. 
                                                                                              Unn.

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra perioden Før HVPU-reformen.

Bilde til God samfunnsøkonomi å utbygge åndssvakevernet, 28.05.1949

Bilde til God samfunnsøkonomi å utbygge åndssvakevernet, 28.05.1949

Øverst til venstre fester Odd fletningene til Bakkebøs første sirkelrunde torgveske i blå og hvit bast, til høyre tørker hjelpekokk Kari et av gårdens mange spann. Nederst i forgrunnen Erling og Arnt midt i lukingen.

Bilde til God samfunnsøkonomi å utbygge åndssvakevernet, 28.05.1949

Mads har et enestående godt lag med alle dyr, selv med kalven som skal til skogs for første gang i sitt unge liv.

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.