Notice: Undefined variable: PHP_SELF in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\kontroll\felles.php on line 5
Uhørte stemmer og glemte steder
Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Trastad

Da freden kom i 1945 og det moderne Norge skulle bygges ut, var Klæbu Pleiehjem i Trøndelag det nordligste organiserte tilbud for psykisk utviklingshemmede. Blant familier i det nordlige Norge med utviklingshemmede barn, var fortvilelsen stor når de av økonomiske og praktiske grunner ikke maktet å gi sine et forsvarlig tilbud.

Fakta

Perioder:
Før HVPU-reformen

Deprecated: Function ereg() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\index.php on line 737
Se nettsted

Bildeserier

Filmer



Karens fjelltur

Klipp fra Å komme til og bo på Trastad, av Høgskolen i Harstad, seksjon for vernepleie og Trastad Samlinger.

Karen ble sendt på fjelltur i rosa regnjakke hvis hun hadde altfor stort energioverskudd. Vaktsomme øyne fulgte den rosa regnjakken opp og ned av fjellet. Her er Karens versjon.

 

Det er ikke hull i himmelen.

Alle måtte delta på andakten, men ikke alle trodde på Gud likevel. Dagfinn tror ikke på livet etter døden, men vet at andre synes denne tanken er nifs.

 

"De sier jeg hadde det bra."

"De sier jeg hadde det bra." Sitatet er hentet fra intervju med Dagfinn som bodde på Trastad som barn.

 

"Ho var ikke riktig rett, den tøtta der"

"Ho var ikke riktig rett, den tøtta der." Dette er Vigdis sin beskrivelse av en pleier som slo.

 

Et lite stykke hverdagsliv.

Lille Ann-Elin har sitt å streve med. Heldigvis er det hjelp å få hos gode venner. Fra "Historien om Trastad gård",© TV Hålogaland.

 

Kunstneren Torstein

Torstein er en av Trastads viktige kunstnere.

 

Kunstneren Herleik Kristiansen

Herleik Kristiansen er kunstneren fra Trastad gård som har stilt ut på Nasjonalgalleriet og har hatt utstilling i New York.

 

Frigjørende læring

Elevene på Trastad hadde stor glede av undervisning i mange kunstneriske og praktiske fag.

 

Karly Mikalsen

Karly var dukkemaker og teatersjef på Trastad.

 

Allerede før krigen tok prestefrue Margarethe Wiig opp denne saka med kirka i Nord-Hålogaland. Nå tok hun det opp på nytt, først med Helsedirektoratet, der hun fikk støtte, og så med biskopen i Nord- Hålogaland som innkalte til et arbeidsmøte med aktuelle partnere.

I 1949 kom det formelle startskuddet: Hålogaland Bispedømmeråd vedtok å nedsette ei arbeidsnemnd med mandat å fremskaffe oversikt over behovet, samt legge planer for bygg. Samme år vedtok Stortinget "Betalingslova" der staten påtok seg driftskostnadene for åndssvakehjem, og myndighetene antydet behov for 600 plasser i Nord-Norge. På dette grunnlag ble en hovedkomite med deltakelse fra hele Nord-Norge etablert i 1951. Arbeidet med innsamling av penger og vurdering av etablering kunne starte.

I 1950 ble den gamle storgården Trastad i Kvæfjord annonsert for salg. Dette ble stedet. Ved hjelp av 100 000 kroner fra Norske Hjelpestikker ble gården kjøpt i 1951, og den 11. juli 1954 ble første paviljong, "Solgården" med plass for 30 barn, innvidd med stor festivitas.

Utbyggingen av Trastad i den første fasen, var et gedigent dugnadsløft. Fremst sto de som engasjerte seg direkte i ledelsen av prosjektet, men hele Nord-Norge sto bak. I hver kommune og hver bygd deltok folk i å reise penger til dette hjemmet. I 1955 kon det inn hele 570.000 kroner.

Allerede da paviliong 1 ble innvidd, var neste paviljong under bygging, og en voldsom utvikling preget Trastad de første årene. Presset på institusjonen var stort, og tragediene mange blant dem som ikke fikk plass. I denne fasen preget dette nok kvaliteten på omsorgstilbudet. Fra 1961 til 1966 ble det bygget fire store paviljonger for å kunne oppnå størst mulig romkapasitet. I 1964 hadde Trastad 250 klienter, men bare 212 godkjente plasser.

Hovedmålet var pleie, men arbeidstrening og opplæring ble tidlig en viktig del av Trastads selvpålagte virksomhet. Det var ennå lite støtte å få fra storsamfunnet for slike tanker. Institusjonens beboere var definert som "ikke opplæringsdyktig". Den første formaliserte opplæring var det bestyrer Johs. Gilleberg som satte i gang: I 1956 begynte han med morgenandakt og salmesang for ei gruppe beboere, og i 1960 førte han de første av dem fram til konfirmasjon.

I 1957 ansatte Trastad sin første pedagog, Per Vestrheim, som snart viste at også elever fra Trastad kunne lære å lese og skrive. Og året etter kom formingslæreren Sigvor Riksheim, som med sin ide om utvikling gjennom fri forming i leire, kom til å bryte barrierer for utviklingshemmedes skolerett. Fra 1962 startet et skoleforsøk i regi av Forsøksrådet der Sigvor Riksheim var drivende kraft.. Det ble dessuten etablert ei arbeidsstue i handarbeid i paviliong 3, og i kjelleren på paviliong 4 ble det støpt betongheller. Denne virksomheten skjøt virkelig fart da institusjonen i 1964 kunne åpne sitt terapibygg. Her ble det åpnet snekkerverksted, betongverksted, mekanisk avdeling, vevestue og keramikk. Mange dyktige og iderike ledere gjorde her en formidabel innsats. I 1968 kom det første verkstedsbygget. Samtidig med dette kom det fart i arbeidet med å tilrettelegge for ei positiv fritid for beboerne. Idrett og turer gav institusjonslivet en ny dimensjon.

I 1971 nådde Trastad sitt største driftsomfang: 371 beboere og 271 godkjente stillinger. Samtidig begynner nedbyggingen av institusjonen. Beboerne skulle spres på flere regionale småhjem, og på sikt snakket noen om total nedbygging av institusjonene. Fylkeskommunene hadde nå fått driftsansvaret, og man innførte betegnelsen HVPU. I 1986 kom stortingsmelding nr.67 der regjeringa slo fast at alle institusjoner innenfor HVPU skal avvikles og erstattes med kommunalt integrert ansvar. Det nye begrepet var normalisering. Fra 1. januar 1991 var institusjonen Trastad Gård historie.

 Aksjon soningstegn

 

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra perioden Før HVPU-reformen.

Bilde til Trastad

Trastad i Kvæfjord kommune

Foto: ukjent

Bilde til Trastad

Margarethe Wiig, prestefrua som tok initiativ til opprettelsen av et "hjem for åndssvake" i Nord-Norge

Foto: ukjent

Bilde til Trastad

Lutherrosen og tidligere beboer på Trastad

Foto: Arnt Sneve

Bilde til Trastad

I verkstedet

Foto: ukjent

Bilde til Trastad

Syttendemaifeiring

Foto: ukjent

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.