Notice: Undefined variable: PHP_SELF in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\kontroll\felles.php on line 5
Uhørte stemmer og glemte steder
Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Bare ti prosent får anstaltsplass, 30.11.1951

Bare ti prosent av de åndssvake får anstaltsplass

Det er beskjeftigelse de trenger, sier Ragnhild Schibbye

Den jager mismotet på flukt og gir dem følelsen av å være nyttige samfunnsborgere

Fakta

Datering:
1951-11-30
Perioder:
Før HVPU-reformen

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 69

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 70

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 71

Deprecated: Function ereg_replace() is deprecated in D:\Home\bymuseet.no\subdomener\institusjon\lib_i18n.php on line 72

Nationen

        En regner med at 1, 25 pst. av befolkningen er åndssvake. Dette utgjør hos oss mellom 30 og 35 000 hvorav ca. en tredjedel, dvs. 12-14 000 bør være under omsorg, men anstaltplass finnes bare for 750 åndssvake, mens behovet tilsier at vi skulle hatt plass for 7000. Det er således bare 10. pst. av behovet som er dekket.
        Disse opplysningene har Nationen fått av fru Ragnhild Schibbye, som er en av drivkreftene i åndssvakearbeidet her til lands. Hun har arbeidet for denne sak siden 1934. Hun har reist rundt både i Norge og i utlandet og kommet i kontakt med flere åndssvake og deres pårørende og dermed fått anledning til å se det skrikende behov som det er for hjelp til disse mennesker. 
        - Det er beskjeftigelse de trenger, sier fru Schibbye — beskjeftigelse på en eller annen måte. Yrkesløsheten gir plass for mismot og forbitrelse fordi de må sitte der og føle at de er til byrde for andre mennesker. Beskjeftigelsen, selv om det bare er å trille en trillebør, er nok til å jage de vonde tanker på flukt og gi dem følelsen av at de er nyttige samfunnsborgere som selv klarer å holde livet oppe i seg.
        En annen viktig side av samme sak er foreldrene og hjemmene. Hvor mye elendighet skapes ikke i et hjem på grunn av et åndssvakt barn. Det er ikke mange dager uten at jeg får telefoner og brever som uttrykker håpløshet, angst og fortvilelse. Et slikt barn bringer alltid forstyrrelse i et hjem selv om økonomien er god, og selv om viljen til å hjelpe sine barn er stor. Det er nervepåkjenning som få kan sette seg inn i, uten å ha prøvd det. Verre blir selvfølgelig forholdene der det er dårlige boliger og dårlig økonomi. Det hender til og med at moren får nervesammenbrudd, og faren må meget ofte slutte i arbeidet for å ta seg av hjemmet.
        Slik kan det det gå, slik har noen mennesker det, og dette skal vi som er friske sitte og se på uten å gjøre hva som står i vår makt for å hjelpe?
        Når en sitter og hører på fru Schibbyes redegjørelse for åndssvakearbeidet opp gjennom årene får en et forstemmende inntrykk av at åndssvakesaken her i landet er av de saker som kommer sist på prioritetslisten når det gjelder bevilgninger fra det offentlige. Det kan ikke skyldes mangel på vilje til å hjelpe det hvor det trengs, det må ganske enkelt være mangel på kjennskap til hvor alvorlig saken er og mangel på forståelse av at dette er en sak som det offentlige bør ta seg av i større mon enn de private.
        I 30-årene ble det så nedsatt et arbeidsutvalg bestående av dr. Haugen, dr. Lofthus, Alex Brinchmann og fru Ragnhild Schibbye som ved siden av at de bearbeidet legene til å være med i arbeidet for åndssvakesaken, også sendte en henstilling til departementet om å ta opp saken. Dette ble gjort ved at sosialkomitéen med dommer Debes som formann, nedsatte en komité som hadde sin innstilling ferdig da krigen kom. Da ble arbeidet nedlagt, men tatt opp igjen etter frigjøringen. Det ble ansatt en lege, O.B. Munch ved Statens hjem for åndssvake og han utarbeidet en landsplan eller forslag til lov og omorganisering etter de retningslinjer som sosiallovginingskomitéen hadde utarbeidet.
        Planen gikk ut på at landet skulle deles inn i bestemte områder — det ble foreslått 3 eller 4. Overlege O.B. Munch har arbeidet videre ut fra disse linjer og kommet til at det vil være hensiktsmessig å inndele landet i 7 regioner, hver med sin sentralanstalt, med rett til refusjon av fylkeskommunene på opptil 6/10 av utgiftene. Disse kunne så ha filialer med spesialhjem med for eksempel jordbrukshjem — eller spesialhjem for åndssvake som var døve eller blinde osv. og disse skulle da være knyttet til den store anstalten.
        Men etter krigen våget ikke myndighetene gjennemføre(sic) denne plan, som altså da ville innebære at staten skulle overta hele omsorgen for åndssvake i landet. Derimot vedtok de en del av loven, en såkalt betalingslov, som trådte i kraft 1. Juli 1949 og går ut på at staten betaler for alle åndssvakehjem.
        Myndighetene håpet dermed å stimulere fylket, kommunene, private og alle interesserte organisasjoner til å opprette hjem når man visste at driften var sikret av staten.
        Slik er Røde Kors-hjemmene sikret. Det var Oslo Røde Kors Barnehjelp som tok opp arbeidet først med et lite hjem for 14 barn. Senere ble arbeidet utvidet ved at institusjonen Hjelpestikkene ytet en halv million i bidrag. De kunne da utvide til et jordbrukshjem oppe ved Randsfjorden hvor det ble plass til 42 barn. Og nå er planene ferdig for utvidelse til 100 barn, dessuten et arbeidshjem til 30. Arbeidet innenfor NRK ble betydelig utvidet da Landsforeningen tok arbeidet opp og fikk en tyskerleir til disposisjon av departementet. Den ble bygd om og er nå Bakkebø med plass til ca. 140 barn og de vil snart kunne ta imot 50 til. De arbeider videre og har satt seg som mål å nå en kapasitet på 4-500. Videre har vi Nærland som diakonene står for. Og så skal Oslo kommune snart åpne sitt hjem på Toftes Gave.
De har nå så smått begynt å røre på seg rundt i fylkene. En del mindre hjem er det planer om i Oppland. Aust-Agder og Vest-Agder har sluttet opp om Bakkebø. Det er foreløpig plass til 30 barn der, men det må erverves ny eiendom hvis det skal kunne bli sentralanstalt for disse fylker.
        I Hålogaland har det vært arbeidet flere år med saken, de har fått støtte fra Hjelpestikkene. Nordland og Troms har kjøpt inn en eiendom, Trasta i Kvefjord, som de håper å få bygd opp snart. De arbeider for øvrig sammen med Røde Kors.
        Fru Schibbye, formann i Oslo Støttelag for Åndssvake og formann i Oslo Røde Kors Barnehjelps åndssvakekomité har siden 1937 hatt en skole på Kampen som Fritidsstuene for barn finansierer. — Det er en liten arbeidsstue hvor vi har hatt 14 og nå 20 barn med 2 lærerinner de siste 3 år etter at vi fikk tilskudd fra kommunene sier fru Schibbye. Det er barn som blir avvist ved vanlige skoler og skolene for evnerike. Det er gjerne skolepsykologikontoret som sender dem opp til oss. De er der i 4 timer hver dag og får undervisning som er lagt an etter barna. Noen leser og skriver, andre øver seg i praktiske ferdigheter. Fru Schibbye forteller videre at enkelte av barna på Kampen er blitt konfirmert sammen med andre barn og fått vanlig arbeid etterpå.
        Det var å ønske at alle var like interesserte og var villige til å ofre like mye for åndssvakesaken som fru Ragnhild Schibbye og mange med henne. Det ser nemlig ut som om det er det private initiativ som her har gjort og kommer til å gjøre utslaget. En trøst er det at interesserte nå er i ferd med å konstituere en samordningskomité hvor de store humanitære organisasjoner og støttelag sammen vil forsøke å ta opp alle saker som kan fremme arbeidet for de åndssvake.

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra perioden Før HVPU-reformen.

Bilde til Bare ti prosent får anstaltsplass, 30.11.1951

Bilde til Bare ti prosent får anstaltsplass, 30.11.1951

Ragnhild Schibbye.

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.