Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

En moderne sentralanstalt reiser seg i Klæbu, 16.11.1951

En moderne sentralanstalt reiser seg i Klæbu

Det gamle falleferdige Klæbu pleiehjem forsvinner.

Nybygg og ominnredning for 1,1 million kroner.

        Alle skremmende og triste tanker i forbindelse med Klæbu Pleiehjem for åndssvake kan en rolig skyve til side når man ser på alle de forbedringer som i løpet av de siste par år er gjort. Pleiehjemmet er forbedret til ugjenkjennelighet – og æren for dette skal bestyrer Gundersen ha for sitt utrettelige slit og sin omfattende omtanke for de åndssvake.

Fakta

Datering:
1951-11-16
Perioder:
Før HVPU-reformen

        Flere ganger har vi her i avisen slått til lyd for at Klæbu Pleiehjem burde få egen tuberkulose- og egen barneavdeling. Da vi var en snartripp på Klæbu onsdag kunne vi konstantere at nå bygges det på et stort nytt vinkelbygg som skal omfatte begge disse avdelinger. Det ligger et godt steinkast fra de øvrige husklyngene. Det er meningen at dette bygget skal stå ferdig i mars 1952. – Det er innlysende at en differensiering er av stor betydning på et hjem av denne karakter – det er et stort fremskritt at barna nå kommer i sin egen adskilte avdeling, og at de tuberkuløse kommer for seg selv. Det blir landets eneste åndssvakehjem med tuberkuloseavdeling, så det er meningen at også tuberkuløse åndssvake fra andre landsdeler kan innlegges her når plassen tillater det.
        I nybyggets kjelleretasje skal bl.a. innredes røntgen (for de tuberkuløse). I dag må disse syke til kontroll i Strinda helseråd hos dr. Trætterberdg, som før øvrig, sier bestyrer Gundersen, alltid har møtt oss med velvilje. 

                                   Vedskjulet som ble festsal.
        De som har vært på Klæbu Pleiehjem for en del år tilbake vil huske en klynge hus omkring gårdsplassen, temmelig forfalne og triste hus. De husker sikkert også det digre vedskjulet som tok 350 favner ved og gav rom til anstaltens snekkerverksted etc. Vedskjulet er i dag bygd om til et smakfullt hus både hav eksteriør og interiør angår. Gjennom en smakfull gang og et par forværelser som skal innredes til arbeidsrom, kommer vi gjennom vakre dører med isglass til festsalen. Den er ganske ualminnelig velproporsjonert og smakfull. Veggene er dekket av huntonittplater, avbrutt av 5 fag vinduer på hver side og en rekke messingkandelabre. Takets lysekroner er ennå ikke installert. En liten scene med røde scenetepper og friske grønne gardiner for vinduene gir en glad fargetone. Det er satt opp stativer med blomster og bladplanter langs veggene som også forhøyer inntrykket av glede. Bak scenen er barnehagen og et lite kapell med syvarmede lysestaker, alter og kandelabre. Noe slikt har det selvsagt aldri vært på Klæbu før. I byggets annen etasje er arbeidsrom. Festsalen rommer ca. 200 mennesker. – Vi skal for dem som ennå ikke måtte kjenne til det, gjøre oppmerksom på at de åndssvake (alle er jo ikke like dårlige) påvirkes i heldig retning av skjønnhetsinntrykk og ikke minst av blomster.
        I gamle dager trodde man at disse syke ville rive i stykker blomstene og ødelegge lysekronene etc. Erfaringer viser noe ganske annet. De rører ikke blomstene og ødelegger ikke vakre saker og ting. Det som er pent å se på virker direkte heldig på deres sinn og almentilstand. En har god anledning til å drive sammenligninger på Klæbu, som dessverre fremdeles har en kondemnabel pikeavdeling. I dag faller den så stygt, i ordets egentligste forstand, igjennom ved siden av guttenes ominnredede og forbedrede avdeling. – Vedskjulet som altså er blitt en vakker ”villa” på Klæbu ble påbegynt i februar 1951.
        Det er meningen at det videre skal innredes peisestue og salong i kjelleren her, garderobe, anretning og toalettrom. Sentralvarme er innlagt. Det skal være ferdig neste sommer.

                                   Kontorbygning, lægeavdeling etc.
        Den gamle forstanderboligen på Klæbu er ominnredet til kontorer for bestyrer, fullmektig og kasserer. Moderne, lyse og pene kontorer. I den andre delen av første etasje ligger lægekontor, tannlægekontor, med det mest moderne utstyr, laboratorium og søstrenes dagligværelse. I annen etasje er fire søsterrom, anretning, lite kjøkken, toaletter, vaskerom og bad. – Ingen ville kjenne igjen det gamle huset! – Ute på jordet ved innkjørselen til Klæbu er eiendommen Skarpsno gjort om til 3 leiligheter for funksjonærer og til 3 enkeltrom – og enda lenger borte ligger det store nye gartneriet, som skaffer blomster og grønnsaker. Bl.a. fine tomater så vi.

                                   Staten bevilget 1,1 million kroner.
        Med tanke på å få Klæbu Pleiehjem utbygd til sentralanstalt for Trøndelag og Møre ble det bevilget 1,1 mill. kroner – ekstraordinært. For dette beløpet har hjemmet fått i løpet av de senere år: nye eiendommer som er ekspropriert, vannforsyning, sentralvarmeanlegg i gutteavdelingen og flere bygg (pikene har ovner), restaurering og ombygging av sykestuebygget til bolig for 20 pleiersker, ombygging av Sletten skole, som gir plass for leiligheter og 7 enkeltrom, samt oversøsters leilighet, ombygging av gutteavdelingen og arbeidsstedet for store gutter. Ovenfor har vi beskrevet festsalen etc. og reisningen av tuberkulose- og barneavdelingen, kontorbygg med lægekontorer og søsterrom, og omtalt det nye gartneriet og Skarpsno funksjonærbolig. Dertil kommer at verkstedbygningen er revet helt ned.

                                   Neste etappe –
        Klæbu Pleiehjem tar i dag 138 pasienter (overbelegg). Når nybygget er ferdig skal det ta 160 – og når hele hjemmet er utbygd til sentralanstalt skal det ta 500 pasienter. Men før den tid, sier bestyrer Gundersen, må det bygges to pleieavdelinger i betong og små trehus (paviljonger) for barn i forskjellige aldre. – Og det må utbygges beskjeftigelsesrom, for med sysselsetting følger ro, orden og tilfredshet. Over den gamle potetkjelleren er det min mening å bygge arbeidsrommene, sier Gundersen, og en besøksstue for dem som kommer langveis for å hilse på sine pårørende. Vi vil også ha et par små værelser så de besøkende kan overnatte for en billig penge.
        - Tenk, sier bestyrer Gundersen, om det Støttelag som nå er dannet i Trøndelag kunne ta på seg bare en slik oppgave som den siste, hva det ville bety!
         Fremdeles står det 300 på ventelister, og hvilken sum av lidelser representerer de ikke for seg og sine omgivelser. Gundersen trekker ut kartotekskuffen, med rader av dem man ikke har plass til. Søkere fra det ytterste Finnmark. Det er et av mine nærmeste mål å besøke noen av dem, sier Gundersen.
        - Når skal piekavdelingen utbygges?
        - Jeg håper å kunne begynne enste år, men usikkert er det. Og dog er vadelingen under all kritikk.
        Kjenner vi bestyrer Gundersen rett gir han seg ikke rist eller ro før pikevadelingen er retaurert eller bygd ny. Han får ikke fred i sitt hjerte før det er skjedd.
                                                                                   M-x.

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Bilde til En moderne sentralanstalt reiser seg i Klæbu, 16.11.1951

Bilde til En moderne sentralanstalt reiser seg i Klæbu, 16.11.1951

Bilde til En moderne sentralanstalt reiser seg i Klæbu, 16.11.1951

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.