Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Erling forteller

Erling kom til Emma Hjorths Hjem i 1940, 12 år gammel. I 1998 fortalte han om livet sitt på institusjonen. Navnene Alfred og  Knut er fingerte.

 

Fakta

Kilde:
Intervju 16.06.98
Perioder:
Før HVPU-reformen
Kategorier:
Hovedpersoner

Erling hadde rømt fra Brennbakken guttehjem på Hadeland. Politiet hentet han på Frogner og kjørte ham til Emma Hjorths Hjem. Det var litt bedre her, litt mer mat, det var alt for lite på Brennbakken, i følge Erling.

Erling ble først plassert på ekstraseng i enerom i første etasje på Borgen. Så flytta han til annen etasje, det var atten beboere på ett rom, han måtte klatre opp i senga over fotgjerdet.

Senere, i 1946/47, ble han plassert på uteverninstitusjonen Groseth, der var huset i så dårlig forfatning at han kunne stikke fingrene ut gjennom veggene. Han gikk på egne bein tilbake til Emma Hjorths Hjem. Noe senere ble han plassert i privatforpleining i Lier, han bodde der et par uker, før han igjen vandret tilbake til Emma Hjorths Hjem, - det må ha vært et eller annet som gjorde at han trivdes bedre her.

Etterhvert flyttet han inn på avdelingen Lyngbakken, som ble bygget i 1961, deretter til en gruppebolig i boligselskapet, så til Utsikten som var forsamlingslokale og bolig på Emma Hjorth, så til ”Holes hus” og endelig til egen leilighet. (Boligselskapet var en del av Akershus fylkeskommune som fordelte leiligheter til ansatte og andre).

Under krigen var maten grå fisk og grå havresuppe. Erling stjal brød hos bakeren i Sandvika og delte med de andre. De som jobbet mest på institusjonen fikk mest mat.

Venner
Han ble venn med Alfred. Alfred lå til sengs på den tiden etter ulykke flere år tidligere, da han arbeidet på kjøkkentaket. Pleieren Reidar oppfordret ham til å besøke Alfred. Knut var en annen venn. Pleieren Reidar på Borgen tok Erling med på rommet sitt, han var grei. Reidar hadde flere radioer under krigen, ”alle” visste det, ingen sa det bort. Reidar selv snakket bare om én radio.

Arbeid
Erling arbeidet først ute med ved, senere i fjøset hvor han matet kuer og griser og gjorde rent. Enda senere var han med og kjørte post til Sandvika med hest og vogn. Etter krigen var han med og kjørte vask. Her ble det vasket både for Gaustad og Militærsykehuset. Arbeidsdagen varte fra halv ni til halv fem. Han jobbet også en periode på kjøkkenet og på gartneriet.

En fritidsleder på Emma Hjorts Hjem i 1970-årene ble Erlings gode venn. Han hjalp Erling å få hund, - han har hatt minst tre, han fikk leilighet i boligselskapet og jobb på fritidskontoret. Han var også med som vaktmester i gym/svømmehall. De senere fritidslederne ble også Erlings gode venner.

Erling ble aldri slått, men kan huske at noen ble slått med ledning. De som bodde i andre etasje på Borgen, ble straffet med å flytte ned i første etasje. Der fikk de mindre mat.

Barna måtte legge seg kl 18.30. Ingen fikk gå ut alene etter solnedgang.

Det var ingen skolegang på den tiden, men søndagskole på Tanum. Ansatte var søndagsskolelærere.

Pleieren Johan Følid bodde på Utsikten. Det var han som tok imot Erling. Han ordna med de syke.

Under krigen stjal Erling og muligens andre beboere sardiner på kjøkkenet og gav til tyskerne, - sannsynligvis for å få noe igjen.

Erling og Knut laget dirk på døra på Borgen eller guttehjemmet av en korketrekker.

Etter krigen når Ole B. Munch ble overlege, ble det bedre på Emma Hjorths Hjem. Beboerne fikk mer mat og fikk større frihet.

Kontakt med familien
Fra starten av hadde Erling ingen kontakt med familien sin. Rundt 1980 hjalp institusjonsprest Terje Auli ham med å spore opp sin mor gjennom Frelsesarmeen. De fant henne igjen og de to hadde stor glede av hverandre de årene hun levde.

Erling oppsummerer: ”Det var dårlig på Emma Hjorths Hjem først, og mye straff. Men etter hvert ble det bedre”.

 

Del med dine venner

Under ser du alle tekstene som er registrert i kategorien Hovedpersoner.

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.