Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Nils, Bjørn og Johan forteller

Denne beretningen er basert på intervjuer med Nils, Bjørn og Johan fra filmen "Institusjonsliv, 70 år på Emma Hjorth". Alle tre har bodd på Emma Hjorths Hjem i nesten 70 år. I filmen, som ble laget av Lars Ole Bolneset / SPK i 1998, forteller de litt om hvordan de hadde det.

Nils kom til Emma Hjorths Hjem som treåring i 1928. Seks år senere flyttet Bjørn inn på institusjonen. Han var da 6 år gammel. Johan kom til Emma Hjorths Hjem fem år gammel i 1931. De tre mennene har kjent hverandre mesteparten av sitt liv og de har valgt å bo sammen på området Emma Hjorth etter at institusjonen ble stengt. Bare en av de tre kameratene lever i dag.

Fakta

Perioder:
Før HVPU-reformen
Kategorier:
Hovedpersoner

Den historien mennene vil fortelle er delt opp i ulike deler. Først forteller de  hvordan de bodde for 70 år siden. Så om hva slags mat de fikk og hendelser på kjøkkenet. I gamle dager hadde de ikke heis eller elektriske rullestoler. Vi får høre hvordan de klarte å komme seg rundt uten disse hjelpemidlene. Deretter sier vi litt om hvordan de hadde det under andre verdenskrig. Nils minnes en venninne som døde rett etter krigen. Og vi får høre om kameratskapet disse mennene imellom. Filmen innleder med en melodi som spilles på munnspill. Det er Nils som spiller.

Intervjuer: Nils, kan du fortelle om de første årene dine på Emma Hjorth?
Nils: Jeg kom på krøplingavdeling. Da var jeg bare tre år. Jeg trur det var på en onsdag, jeg har regna det ut.
Intervjuer: Etter at du var på krøplingavdelingen, så flytta du til sykehjemmet.
Nils: Sykehjemmet det var bare et hvitt hus. Og så var det sykeværelset ved siden av 6’ern, der var det åtte gutter på det rommet. Så var det åtte gutter på 7’ern. Så trur jeg det var åtte jenter på 8’ern og så var det åtte jenter på 9’ern. Og så var det kanskje fem ved vinduet mot Borgen. Det huset hvor Dissimilis er i dag. Og så var det nede i første. Der var det et rom, der var Johan og Harald og der var det åtte støkker. Og på dagligstua, der hadde de port.
Intervjuer: Hva mente du med at dere hadde port?
Nils: Vi hadde porten i stedet for døra. Vi hadde ikke noen dør. Vi hadde sånn port som de kunne lukke med nøkkern. Dem tok ut nøkkern. Skjønner du det? (porten var låst)
Intervjuer: Nils, hvor mange bodde det på sykehjemmet?
Nils: Det var 72 stykker.
Intervjuer: 72 pasienter?
Nils: Jeg sier ikke pasienter. 72 stykker. Gutter og jenter, det var litt blanding da. Og så var det tre nedi kjelleren. Jeg vet ikke hvorfor, jeg følte ikke med hva andre gjorde. Også det rommet under eneren det var sånn….. ja ……. likjelleren.

Intervjuer: Fortell om den tiden din på sykehjemmet.
Nils: Senga mi, den hadde jeg bortved vinduet. Jeg var glad i sengeplassen. Jeg titta ut av vinduet i måneskinnet. Det gjorde jeg. Jeg var glad i vindusplassen.
Intervjuer: Hva ellers hadde du på rommet som var ditt?
Nils: Jeg hadde visst ikke noe, ingen ting. Til og med klærne tok dem ut. Skal jeg si noe mer?
Intervjuer: Fikk du den senga ved vinduet med en gang?
Nils: Næææi, jeg gjorde ikke det. Jeg …… skal jeg si meninga mi da?
Intervjuer: Ja.
Nils: Ja, jeg var lei meg for at jeg ikke fikk vindusplassen. Så måtte jeg ligge fra vinduet to dager. Og så fikk jeg den tilbake etterpå.
Intervjuer: Hvorfor måtte du være borte fra vindusplassen?
Nils: Jeg visste ikke, jeg ante ikke noe. Dem forklarte meg ikke så da gikk det ikke bra. Jeg var mange ganger lei meg, det var jeg. Det var helt sprøtt!

Intervjuer: Nå vil jeg høre litt om den maten dere fikk på sykehjemmet.
Nils: Ja, det var brødsuppe. Dem plukka hver morran og satt blekkringer på fanget. Så kom havresuppa fra kjøkkenet. To spann. Så øste dem suppa oppi der. Så blei det brødsuppe.
Intervjuer: Og det fikk dere hver morning?
Nils: Ja og så fikk vi grøt hver kveld og så fikk vi grøtsuppe hver lørdags kveld.
Intervjuer: Hva spiste dere maten av?
Nils: Det var blekktallerkner, det. Eller blekkringer. Så når han kom så ble de tallerknene kasta ut. Så da fikk vi hvite tallerkner.
Intervjuer: Hvem var det som kom?
Nils: Det var Ole B. Munch det. Han ordna opp.
Intervjuer: Kan du fortelle en historie fra kjøkkenet?
Nils: De likte ikke at jeg skulle gå på kjøkkenet for at jeg skulle drikke vann. Og så sier dem dagen etterpå at (da hadde jeg klemt fingeren min). De visste ikke at jeg hadde satt finger i døra og så var det en jente som klemte over. Og så sier dem etterpå: Hva skal du på kjøkkenet å gjøre? Jeg skulle ha bare vann, jeg. Dem likte ikke at jeg gikk på kjøkkenet. Vi fikk ikke være på kjøkkenet. Han Bjørn han tok han en ansatt fint på gølvet. Han tok og velta hele bøtta med vann. Og etterpå jagde de han Bjørn ikke mer fra kjøkkenet.
Intervjuer: Hvorfor velta Bjørn bøtta?
Nils: Jo, for hun var så lei og jagde alle ut fra kjøkkenet. Så fikk a’ det etter seg, da vet du. Hadde hu vært grei så hadde det vært ålreit.

Intervjuer: Bjørn, da du var liten og bodde på sykehjemmet. Hva gjorde du da? (Bjørn bruker bare tegn pga. en skade som liten og har derfor språkvansker) Nils tyder og kan tegnene hans og vet hva de betyr.
Nils sier: Han var lei seg og knuste ruta.
Intervjuer: Kan du fortelle hvorfor du knuste ruta?
Bjørn med tegn til Nils.
Intervjuer: Det bare skjedde. Du var ordentlig lei deg? Hva skjedde etter at du knuste ruta?
Nils til Bjørn: Hva skjedde etterpå? Måtte du gå og legge deg da?
Bjørn til Nils: Nei!
Nils forteller: Han gjemte seg langt under senga til Johan. Johan sa ikke noe. Han lå langt under senga. En pleier ville ta`n med seg vet du. Bjørn likte ikke fisken, vet du, så sa en at han fikk ikke sviskegraut hvis han ikke spiste opp fisken. Dermed var det gjort. Han tok ruta.
Intervjuer: Så du tok ruta pga fisk?
Bjørn: Ja.
Nils: Det var noen som sa han skulle eta det.

Intervjuer viser frem et fotografi til Nils og spør hvem vi ser på dette bildet.
Nils: Jo det er mora til Bjørn. Bjørn hadde en veldig snill mor. Så er det Bjørn og meg. Sterk kar! (Nils i bar overkropp)
Intervjuer: Hvem var det som var sterk?
Nils: Det var meg. Jeg gikk ned trappa hver kveld i de gamle trappene som var på sykehuset. Jeg var sterk og gikk med henda forover. Jeg har aldri detti ned. Så gikk jeg den andre trappen som er sånn svingete. Jeg gikk den og jeg.
Intervjuer: Men Bjørn var også sterk?
Nils: Ja. Han tok den ene armen opp og akte seg opp trappa og ned igjen. Ja, det var opp i tredje etasje det. Han (Bjørn) besøkte guttene. Munch tålte ikke at han besøkte guttene. Det var meningen at Munch skulle jage han ned. Dermed så gikk bordet i to. Han, overlegen, måtte gå. Jeg tror han syns Bjørn var sterk.

Nils: Vi begynte med sykkern i, jeg tror det var 1948.
Intervjuer: Hvordan var det dere kom dere frem med de syklene?
Nils: Ja, jeg hadde bare en stang først. Vi fikk syklene fra Plathes Minde.

Nils: Men jeg husker krigen. Det var i 1940 det. Det begynte kl 06.00 om morran. Da gikk flyet over. Så var jeg på dagligstua og da bomba de Fornebu sånn ved halv åttetida.
Intervjuer: Merket du mye til krigen på Emma Hjorth?
Nils: Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg var mest inne. Jeg var inne fra september til mai. Han "Petter", han kunne snakke tysk. Og det var en tysker som han forklarte for at det ikke skulle bli bomba her da. Så la dem røde kors flagg på taket. Og røde kors flagg på stanga på kjøkkenet.

Intervjuer: Du fortalte meg en gang om et dødsfall med en jente som døde like etter krigen.
Nils: Jeg hjalp nattevakta. Begynte med stikklaken. Og så skulle jeg redde en jente som var så glad i å bade. Hun hadde satt på varmtvannet og så brente hun seg. Hun het Ruth og døde på en skjærtorsdag. Mer husker ikke jeg. Men jeg syns det var fælt men, jeg rakk ikke.
Intervjuer: husker du hva som skjedde etter at hun døde?
Nils: Nei, jeg fikk ikke følge med, jeg. Dem sa ikke no’, så jeg veit ikke. Det var bare dem som skulle vite det og ikke vi.

Nils: Jeg hadde en kamerat som hette Alf. De sier at han er begravet på Bryn men jeg veit ikke. Jeg vet ikke om han ligger der for han er jo fra Stavanger. Og han ville til Jæren. Men han kom ikke til Jæren. Det er det verste.

Intervjuer: Husker du første gang du så Bjørn?
Nils: Ja, jeg så han ikke med en gang, men det var i 1934, da. Da var ikke mer enn seks år og jeg var bare ni år.
Nils henvendt til Bjørn: Jeg husker jeg traff deg Bjørn. Du var den første jeg hjalp. Jeg kledde på deg.
Bjørn: Ja.
Nils: Han lærte de tegna sjøl han. Det har han finni på. Jeg hadde seks stykker å kle på. Det var noen som sa at jeg skulle hjelpe dem syke og det gjorde jeg.

Intervjuer: Bjørn, fortell den historien om den porten.
Bjørn med tegn til Nils: Han brøyt opp med skjea. Han stakk skjea i låsen så fikk han opp låsen på porten.
Intervjuer: hvorfor gjorde han det?
Nils: Jo, han ville ut. Det var en som hette Harald Martin med kapselen og han spilte munnspell. Han ville gå opp til han. Han spilte, han. Han har jeg lært å spille munnspell.
Intervjuer: Bjørn kan ikke bruke ord.
Nils: Han brukte disse tegna.
Intervjuer: Men du skjønner disse tegna til Bjørn. Fortell hvordan du har lært det.
Nils: Jo, han bare viste meg det hvordan han gjorde det, veit du.
Bjørn viser en del tegn og Nils oversetter.

Intervjuer: Bjørn, kan du fortelle litt om julaften på sykehjemmet?
Nils for Bjørn: Den husker jeg. Julenissen, ja. Jeg var redd for julenissen da jeg var litt mindre.
Intervjuer: Nils, hva gjorde dere på julaften?
Nils: Jeg var juletrevakt. Jeg passa på juletreet så ikke dem reiv ned juletreet. Så fikk vi poser og.
Intervjuer: Hva var det i posen?
Nils: Nei, fiken og litt forskjellig.
Johan: Fikk dere ikke noe mer da?
Nils: Nei.
Johan: Fikk dere bare poser?
Intervjuer: Fikk dere noen pakker?
Nils: Jeg husker ikke det. Jeg bare husker de posene vi fikk julaften, jeg.

Intervjuer: Johan, kan du fortelle litt om den tida da du bodde på sykehjemmet og du lå i senga?
Johan: Jeg lå i senga på rommet mitt. Da var jeg ikke så mye sammen med Nils og Bjørn. Da kjente ikke dem meg.
Intervjuer: Hva gjorde du da du lå i senga di?
Johan: Jeg bare lå i senga, ble stelt i senga. Sånn som de gjør om kvelden.
Jeg var ikke så mye på stua akkurat. Det var jeg ikke. Bare i jula. Ellers var jeg på rommet mitt.
Intervjuer: Hva tenkte du da, Johan, da du kom opp av senga di?
Johan: Jeg var så glad for å komme opp, atte. Jeg var det.
Intervjuer: Nils, husker du hvor lenge Johan lå i senga?
Nils: Det var i førti år, det. Han fikk stolen, jeg tror det var i 1966. Dem sa at det gikk ikke an, men det gikk likevel.
Johan: Det var på tide at jeg fikk stolen. Nå har jeg lyst til å komme opp, sa jeg. Nå syns jeg at jeg har liggi lenge nok.

Filmen avsluttes med at Nils spiller en melodi.
Helt til slutt spør intervjuer om det er noe de vil si.
Nils: Det skulle være flere som husker gamle dager.

 

Del med dine venner

Under ser du alle tekstene som er registrert i kategorien Hovedpersoner.

Bilde til Nils, Bjørn og Johan forteller

Nils, Bjørn og Johan i parken utenfor Emma Hjorth i 1998

Bilde til Nils, Bjørn og Johan forteller

"Vi kadde porten i stedet for døra. Vi hadde ikke noen dør. Vi hadde sånn port som de kunne lukke med nøkkern. Dem tok ut nøkkern. Skjønner du det?"

Bilde til Nils, Bjørn og Johan forteller

"Senga mi, den hadde jeg bortved vinduet. Jeg var glad i sengeplassen. Jeg titta ut av vinduet i måneskinnet. Det gjorde jeg. Jeg var glad i sengeplassen".

Bilde til Nils, Bjørn og Johan forteller

"Jeg bare lå i senga, ble stelt i senga.Sånn som de gjør om kvelden.Jeg var ikke så mye på stua akkurat. Bare i jula. Ellers var jeg på rommet mitt".

Bilde til Nils, Bjørn og Johan forteller

"Jo, det er mora til Bjørn. Bjørn hadde ei veldig snill mor. Så er det Bjørn og meg. Sterk kar!"

Bilde til Nils, Bjørn og Johan forteller

Fra kjøkkenet

Bilde til Nils, Bjørn og Johan forteller

"Vi begynte med sykkern i, jeg tror det var i 1948".

Bilde til Nils, Bjørn og Johan forteller

Johan

Bilde til Nils, Bjørn og Johan forteller

Nils

Bilde til Nils, Bjørn og Johan forteller

Bjørn

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.